| Introduksjon | | Litt historie | | Dressurhesten | | Rytteren | | Øvelsene | Utstyret | Hesten, et levende dyr! |

| 1400-1600 tallet |

Under renessansen (1400-1600- tallet) ble dressuren igjen viktig i utdannelsen av krigshestene. Små håndholdte skytevåpen ble tatt i bruk, og hestens rolle endret seg. Nå ble den lille raske fullblodshesten igjen aktuell. Den spanske hestetypen var liten og lettbygd i forhold til de hestene som til nå var brukt i krigen, og ble derfor svært ettertraktet. Denne hesten kunne rask komme fram i troppene og raskt trekke seg tilbake. Den kunne bevege seg med letthet både til siden og fram. Hesten måtte være oppmerksom og klar til enhver tid, og lytte på sin rytter. Gjennom kraftige halv parader kunne hesten bremses nok til at rytteren fikk slått med sverd eller skutt med våpen på fienden.

Napoleons hær benyttet Lipizzaneren i sin krigføring.

Napoleons hær benyttet Lipizzaneren i sin krigføring.

Rytternes tunge rustninger ble byttet ut med mer komfortable uniformer. Soldatene var nå friere i sine bevegelser, men også mer sårbar ovenfor fiendens styrker. Hurtig tilbaketrekning og raske manøvrer var avgjørende for ekvipasjens liv. Nå ble derfor lydighet og balanse satt i fokus. Gjennom bruk av piruetter kunne ekvipasjen rask skifte retning. Changement var et absolutt for at hesten hele tiden skulle ha perfekt balanse i kamp. Napoleons hær benyttet Lipizzaneren i sin krigføring.

Øvelser som i dag er best kjent fra Den Spanske Rideskole, som courbette og capriole ble brukt for å komme unna fotsoldatene. I courbette reiser hesten seg på bakbeina for så å sparke kraftig fra med bakbeina samlet. På denne måten kunne hesten heve seg fra fotsoldatene og samtidig beskytter rytteren sin med kroppen. Capriole er et stort sprang i luften hvor hesten med utgangspunkt i et balansert tempo gjør et sprang i luften. Hesten samler frambeina under seg og i sprangets høyeste fase sparker hesten kraftig fra med bakbeina. En dyktig ekvipasje kan gjøre dette sparket rask og uten forvarsel. Sparket fra hesten er forståelig nok et kraftig og effektivt våpen.

Hva som ble oppfattet som den optimale ridestil og sits har endret seg gjennom tidene. Det avgjørende for disse endringene har vært hva slags kamper som ble utkjempet og hestetypene. I denne perioden red rytterne med sjenklene framskutt og med et jevnt tramp i stigbøylen. Vi kan i dag se ridestilen fra denne tiden i hos spanske tyrefektingsrytterne. Kamp mot tyrer er i stor grad lik det å utkjempe en strid i krig.

I Napoli på begynnelsen av 1500-tallet opprettet Frederico Grisone det første rideakademi i Europa. Han hadde studert Xenophons ridekunst, men var av den oppfattning at hesten var et ondsinnet dyr, og dermed krevde straff for å utvikle seg. Han støttet ikke Xenophons oppfattning av at menneskets sinnsstemning hadde en direkte påvirkning på hesten og kommunikasjonen med den. Hans trening besto av mange grusomme metoder for å tvinge hesten til å adlyde. Samtidig, til tross for sin innstilling til hesten, var også ros og følsomhet viktig i hans trening. Hans hester var svært lydige og han imponerte mange med sin kontroll og dyktighet. I dag vil vi ikke se opp til Grisones treningsmetoder, uansett hvor effektive de viste seg å være, men den gangen hadde Grisone flere trofaste elever.

Antoine de Pluvinel (1555-1620) var derimot en mann som forsto betydningen den psykologiske harmonien mellom mennesket og hesten. Han baserte sin trening på ros og belønning. Han oppfattet hestens godmodige gemytt som svært verdifull og søkte å bevare denne. Hesten var ikke en slave og skulle ikke underkaste seg rytterens kommando. Han mente at hesten kun var ondsinnet om mennesket hadde behandlet den feil, og anså at pisk og sporer ikke hørte hjemme i treningen av hesten.

Because, as a rule, the horse must take pleasure in his work. Otherwise, he and his rider will not be able to accomplish anything graceful.
Antoine de Pluvinel

If possible, one must be sparing with punishment and lavish with caresses, as I have already said, and I will say it again, in order to make the horse obey out of pleasure rather than discomfort.
Antoine de Pluvinel

De europeiske hestene var blitt svært tunge og trege. Den iberiske fullblodshesten var den eneste fullblodstypen i Europa. Tyrkerne hindrer import av araberhesten til Europa. Men gjennom avl klarte man allikevel å frambringe lettere hester. I 1580 importerte Østerrike ni Andalusiske hingster og 24 hopper til en stall i Lipizza. Det var erkehertug Karl 2. som stod for denne importen. Denne gruppen hester ble opphavet til Den Spanske Rideskole og Lipizzaner hesten. Den Spanske rideskole var Europas mest utviklede rideskole på denne tiden.

Under 30-års-krigen (1618-48) ble kravene til krigshesten enda større. Hesten skulle være: raske, til bruk i angrep i galopp, lydige, for samling og bevegelighet ved nærkamp, og trygg i bruk gjennom terreng. Disse kravene førte til utviklingen av det som i dag er varmblodshesten. Blant dem som jobbet mye for å utvilke og forbedre hestene i Europa var Gustav Adolf av Sverige. Han forsto behovet av nye hester og ny taktikk for å lykkes i krig.

Dressurens som ble drevet i Europa på 1500 tallet fram til 1800- tallet blir ofte i dag kalt for den akademiske dressuren eller akademiske ridestilen. På disse rideakademiene ble det instruert i dans og fekting.

Copyright by dressur-web.nu

Introduksjon

| Verden |


før 400 f.kr

400 f.kr - 600 e.kr

600 - 1400 tallet

1400 - 1600 tallet

1700 - 1800 tallet

1900 - tallet

2000 og fram til idag
| Norge |

Trikkehesten

Brannhesten

Politihesten

De norske hesterasene

Islandshesten i Norge

Follow @DressurWeb