| Introduksjon | | Litt historie | | Dressurhesten | | Rytteren | | Øvelsene | Utstyret | Hesten, et levende dyr! |

| Trikkehesten |

Oslo sporveier ble stiftet i 26.august 1874. Arkitekt Paul Due og ingeniør Jens Vogt hadde fått konsesjon på sporveien i Christiania. Den første ruten skulle gå gjennom Storgaten, Brogaten, Grønland, og Grønlandsleiret. Det var mange hensyn å ta når videre spor skulle legges i Oslo. Viktige punkter var hvor bebyggelsen var, hvor brede gatene var. Et av problemene som de måtte ta hensyn til var om det var plass til en trikk i gatene. Ruten som var opprinnelig opptegnet ble omdiskutert. Et alternativ var at trikken skulle gå om Drammensveien. Ingeniørmajor Klingenberg mente at dette var en dårlig idé. Her var stigningene for bratte til at en hest kunne trekke trikken alene. Det trengtes et forspann (to hester) for å komme seg opp fra Storgaten til Kirkeristen. Om vinteren ville det blir rent umulig å få til. Torvgaten derimot, hvor bla Klingenberg mente at trikken skulle gå, var for trang slik den var da. Motstanderne mente at dette var en butikkgate som ikke kunne ha en trikk farende fram og tilbake. Klingenberg på sin side mente at trikken var da mindre farlig enn de andre vognene trukket av hester. En hest foran noen små vogner i et fast spor var lett å styre og kontrollere. Det hele endte med at diskusjonen ble avsluttet og avgjørelsen utsatt.

På en tomt i Pilestredet ble det bygget stall og bolig for stallmester og inspektør. Over stallen var egne rom for stallkarene, kuskene og smeden. Dyrlegen fikk et eget laboratorium, samt en egen sykestall med plass til 12 hester. Hovedstallen hadde plass til 116 hester.

Tirsdag 4. oktober 1875 var den første ruten for trikken endelig ferdig og trikkehestene startet sin karriere. Hestene var trenet og jobbet med i lang tid før premieren, og dagen forløp meget bra. Med et unntak. To fylliker hadde gått bort til en av hestene og dratt i tømmene. Hesten hadde steilet og dyttet til den ene av fylikkene. Heldigvis ble han raskt sendt til Rikshospitalet og fikk nødvendig hjelp. Andre ulykker har jeg ikke funnet noe om i trikkens historie, men helt fritt for ulykker var det nok ikke.

Både hestene og vognene var svært vakre og de vakte selvsagt oppsikt. Oslo sporveier hadde satset på skikkelig hestemateriell når de skulle starte. I alt var det kjøpt inn 85 hester. 9 franske hester av typen Percheron. De var kraftige og arbeidsvillige dyr med et rolig gemytt. Fra Danmark ble det kjøpt 50 Jydske hester. Bare 26 norske hester ble kjøpt inn i første omgang. Det var hovedsakelig Dølahester, men også noen fjordinger. Hestene kostet i snitt 200 spd. Sammenlignet fikk kuskene hver seg 219 spd. i årslønn. Stallmestern, en svært viktig stilling, fikk 400 spd. årlig, pluss husly.

Men selv om hestene var dyre var inntekten på dem bra. Hestemøkken var også en inntekskilde for sporveien. Møkken ble solgt til bruk på åkrene. I 1880 ble det betalte 6 kr, pr hest, pr år for møkken.

Hestene ble solgt når de ikke lengre passet til sporveisarbeid. De var som oftest fremdeles i god form, og kunne gjerne brukes til annet arbeid. Men som trekkdyr for trikkene var deres karriere slutt. Sporveiene fikk allikevel god pris for dem. I blant hendte også at hestene ble byttet hos lokale hestehandlere.

Hver trikk hadde 14 sitteplasser. Hestene både skrittet og travet og brakte mange passasjerer trygt fram til sine holdeplasser. Men allerede fra første start hadde trikken problemer med å holde rutetidene. Problemet var angivelig at folk ikke hadde vett på å vike for trikken, og at trikken måtte stoppe i unøde og ikke kunne holde rett tempo.

I julen 1877 kom det masse snø, og trikken måtte stoppe helt opp i noen uker i april. Dette ble et stort tap økonomisk for sporveiene. De hadde bygget sleder som kunne brukes i normalt vinterføre. Men sledene var tunge og to hester måtte til for å trekke den. I tillegg var det færre plasser på sledene enn på vognene. At kommunen saltet veiene gjorde ikke jobben lettere for hest og kusk. Hesten måtte brøyte seg gjennom tung sørpe og høvene ble sprø og dårlig av saltet.

En tid kunne kuske gi hestene vann fra brannhydrantene. Men etter hvert som byen utvidet seg, og stadig mer vann ble brukt, påla Oslo kommune bøter om noen sølte med vannet. Kuskene fikk ikke lengre benytte seg av brannhydrantene, og måtte nøye seg med de vannpostene som var satt ut i byen.

I 1882 steg prisene på hester kraftig og sporveiene redusere avgangene for å ha nok hester til jobben. Selv om hester kunne leies i korte perioder var dette dyrt og noe som hørte sjeldenhetene til. Sjefen for pengekassen var klokelig forsiktig, og innstilte heller rutene der det manglet hester.

Ingeniør Trygve Poppe ble driftbestyrer for sporveiene i 1894, og samme år ble et nytt selskap ved navn A/S Kristiania Elektriske Sporvei stiftet. Arbeidet med å få elektrisk trikk til Norge hadde vart lenge. I USA hadde den elektriske trikken rullet siden 1879.

I 1894 kom den første elektriske sporvognen til Oslo. Et problem denne medførte var at hestene som ble brukt i Oslo gater ble redd den. Vognene var jo uten hest foran seg og beveget seg framover som et monster. Selv de roligste hestene reagerte. Det ble vurdert å feste en utstoppet hest foran på elektriske vognen, men heldigvis var hester den gang som nå smarte dyr. De lærte seg fort at dette ikke var noe farlige og roet seg ned.

I 1895 ble Oslo sporveier slått sammen med A/S Kristiania Elektriske Sporveier. Men hestesporvognene forsatte å rulle i Oslos gater i noen år til. I 1897 var vognene byttet ut med større vogner og to hester ble brukt for trekke. Det var nå så mye som 244 hester som tjenestegjorde i Oslo sporveier. Dessverre var hester dyre, møkken ble ikke lengre solgt til like god pris og slakteprisen hadde sunket. Etter hvert som de elektriske sporvognene tok over flere og flere ruter sank også antall hester.

Den 15. januar 1900 var det definitivt slutt på hestesporveiene. Nå hadde de elektriske trikkene tatt over alt arbeidet. Den siste traseen som ble betjent av hest var Schweigaardsgate til Kongsveien. Sporveienes siste hest het Krølle.

Foto: Anne Isis Waal

Foto: Anne Isis Waal

Introduksjon

| Verden |


før 400 f.kr

400 f.kr - 600 e.kr

600 - 1400 tallet

1400 - 1600 tallet

1700 - 1800 tallet

1900 - tallet

2000 og fram til idag
| Norge |

Trikkehesten

Brannhesten

Politihesten

De norske hesterasene

Islandshesten i Norge

Follow @DressurWeb