| 1900-tallet |
Gjennom den teknologiske utviklingen endret hestens rolle seg i samfunnet. Hesten gikk fra å være et rent arbeidsdyr til å bli et dyr som fylte mer og mer av menneskenes fritid. Som krigshest var den allikevel fremdeles meget viktig. Under første verdenskrig ble et stort antall hester importert fra Amerika til Europas krigsmarker. I alt har rundt 6 millioner hester deltatt på en eller annen måte i den første verdens krig. Men hesten var ikke med i direkte kamper. Slagfeltene var ofte fulle av piggtråd som gjorde det både vanskelig og usikkert å ri hesten.
Når de olympiske leker igjen ble tatt opp som internasjonal idrettsarrangement i 1896 var ikke ridning med på programmet. Etter ønske fra Greve Clarence von Rosen ble igjen tatt med på programmet. Men det var først i Stockholm, 1912, at ridning igjen var med i lekene. Det ble konkurrert i sprang, feltritt og dressur. Dressurprogrammet var kun åpent for offiserer fra kavaleriet. Øvelsene var økning og samling av de ulike gangartene, rygning, bakdelsvending, fire changement på en rett linje og fire små sprang. Det ene spranget var over en tønne som kom rullende mot ekvipasjen. Deltagelse i lekene var forbeholdt kavaleriet i lang tid.
inneren av den individuelle dressuren dette året var svensken Carl Bonde på hesten Emperor. Norge deltok også dette året med rittmester Jens Falkenberg og hesten Hjørdis. De havnet på en 5. plass.
Under den andre verdenskrig ble klart at det ridende kavaleriets tid var over. De tyske styrkenes pansrede kjøretøy var en umulig match for det ridende kavaleriet. Den teknologiske utviklingen tok for alvor over hestenes plass i krig.
Når de olympiske lekene i 1948 ble gjenopptatt etter krigen var det sivile ryttere som dominerte konkurransen.
Amerikaneren George Patton, en general i den amerikanske hæren, har æren for at Den Spanske Rideskole og lipizzanerhesten ble bevart under 2. verdenskrig. Colonel Alois Podjashsky som var leder for den Spanke Rideskolen i 1945 fryktet at de verdifulle hingstene skulle skades når Wien ble bombet i 1945. Hestene ble flyttet til St. Martin, hvor den general Patton ble kontaktet. Gjennom sine kontakter fikk amerikanerne samlet hoppene og føllene deres som var blitt plassert i en tysk leir, Remount Depot. Alle hestene ble til slutt brakt i sikkerhet i Linz i Tyskland under Podhajskys omsorg.
Når krigen var slutt var hestens tid i kavaleriet også slutt. Hesten var nå et hobbydyr, men treningen i dressur fortsatte. Det hadde nå utviklet seg to stiler innen dressurridningen. Dette er de stilene som i dag omtales som tysk og fransk ridestil. Den tyske ridestilen hadde store krav til hesten og rytterens holdning. Den franske stilen var mer følsom, og fokuserte mer på resultatet enn regler om sits og holdning. Mange vil nok mene at det nå ikke er noe klart skille mellom ulike land og ridestiler. De ulike ridestilene lever i dag side ved side.
Foto: Anne Isis Waal