Gag er et bitt som har sin opprinnelse i kjørebitt. De etterligner den effekten som overcheck har. Overcheck eller bearing reins er bitt som festes på kjørehesten slik at hesten blir gående med hodet høyt. Overcheck festes med en tøyle som går fra bittet, opp til ørene og for så festes i seletøyet like ved manken.

Hensikten med gagbittene er også å få hesten til å heve hodet, for å få kontroll og sørge for en mer korrekt holdning. Gagbittet er bitt der en forlengelse av sidestykkene på hodelaget går gjennom huller i bittringene, for så å festes i en tøyle.

De fleste gagbittene ligner i utseende på trinsebitt, og skal brukes med to tøyler slik at bittet både har ren trinsebitteffekt, og den spesielle effekten fra gag. Gagbittet, som vist på illustrasjonen, glir oppover hodelagets forlengede sidestykker når rytteren drar i gagtøylen. Bittet blir dratt mot munnviken. Det er også et vist trykk på ladene og tungen som ved vanlig trinsebitt, men mindre. Jo høyere rytteren rir med hendene desto mer vil bittet virke i munnviken når gagtøylen brukes. Hesten får også et trykk på nakken når rytteren drar i gagtøylen. Dette trykket skal få hesten til å heve nakken.
Gagbitt må alltid brukes med neserem, helst en lav neserem. Bittet av gagtypen vil få hesten til å åpne munnen, og uten neserem forsvinner effekten av bittet. Bittet blir ikke mildere av at neseremmen fjernes, snarere tvert imot. Kraften som trekker er lik, men signalene blir upresise. Like viktig er det at bittet ikke festes for løst eller for stramt. Det vil miste sin tiltenkte effekt og bli ubehagelig i hestens munn. Bittet skal ligge mot munnvikene når et er i hvileposisjon, uten trekke opp. Pass på at det ikke treffer noen tenner. Ligger bitte for stramt vil det slå opp i jekslene når gagtøylen er i bruk. Er det for løst vil det ikke trekke skikkelig opp mut munnviken, men derimot havne kraftig ned på ladene.

Gag bittet vil ha en sterkere "stopp-effekt" på hesten. Dvs. at det er et bitt som vil kunne brukes på hester som er vanskelig å holde tilbake. Det er et bitt som ofte brukes på polohester hvor nettopp det å stoppe hesten i tide er viktig. Bitter er derimot et dårligere bitt for å svinge hesten. Derfor bør det brukes også med en tøyle festet direkten i bittringen. Denne tøylen vil gir trinsebitt effekt. Trinsebittet gir hesten klarere signaler for "sving".

Bitte vil både hjelpe til å heve og senke hodet på hesten. Bittet vil gi et press på hestens nakke. De fleste hester vil heve nakken mot dette trykket. Selv om et bitt ikke skal løse grunnleggende ridefeil kan bittet hjelpe til å få hestens hode i mer korrekt posisjon. En hest som går med hodet for høyt og blir vanskelig å kontrollere vil bli tvunget ned i lavere posisjon. Samtidig vil presset som virker i munnvikene heve hodet. En hest som vil stikke hodet mellom bena å løpe vil bli tvunget opp med hodet.

En måte hestene kan lære å unnvike bittet på er å stikke nesen ut som en fuglehund og senke ryggen. Dette vil skje om rytteren er for sterk i hånden eller hesten i utgangspunktet ikke er velridd. Brukes derimot bittet av en rytter som har følelse for bittet og på hest som er godt grunntrent kan det være et ypperlig bitt.