| Barforthest | Sist endret 16.10.17
Det er ingen tvil om at korrekt hovstell og det å holde hesten barfot har en svært gunstig effekt på hestens og ikke minst hovens helse. Begrepet barfothest brukes ikke om enhver hest som ikke har sko på bena. For at en hest skal kunne betegnes som ekte barfothest må den trimmes korrekt og hoven må stelles slik at hoven oppnår høyest mulig helse. Godt hovstell og korrekt fôring tilpasset hestens miljø og trening er en forutsetning for at en hest skal fungere barfot. Det finnes flere forskjellige retninger innen trim av barfothester. Naturlig hovtrim og Strassertrim er vel de best kjente retningene.
Hovedpoenget i begge trimningene er at hesten skal ha en hovform som er mest mulig naturlig og samtidig korrekt i forhold til hestens anatomi. Dette vil minske slitasje på bena og hestens kropp både når den brukes og går løst.
En korrekt skodd hest med sko som er tilpasset hesten vil fungere bra. Jeg mener ikke at en hest for en hver pris skal være barfot. Derimot mener jeg at enhver hesteeier skal lære seg såpass mye om både hoven, stell av hoven og fordelene med sko og fordelene uten sko til å ta et bevist valg. Ikke minst for å være i stand til å være kritisk mot smedens arbeid. Dessverre er det mange hester som blir skodd feil og har ubalanserte høver. De skadene som oppstår i hoven og leddene er da ikke egentlig knyttet til skoen, men det dårlige arbeidet som er gjort. Det er ukvalifiserte smeder i Norge. Ikke alle som skor hester har en utdannelse fra Norsk hovslagersenter og har lært seg teorien bak stell av hoven. Det betyr ikke automatisk at en ikke utdannet hovslager ikke er god nok. Men det er ditt ansvar som hesteeier å vurdere hovslagerens arbeid og forstå hovens anatomi og behov.
Frisk med sko, halt uten. Hvorfor?
Mange sier at hesten har aldri haltet med sko og med den trimmen som smeden har gjort, ergo er det bra. De ser skoen som en nødvendighet for at hesten skal fungere og mener at hesten har det bedre med sko enn uten. De opplever at når skoen blir tatt av blir hesten halt. Gjerne skjer dette når hesten mister en sko og blir gående noen dager uten.
Det er flere årsaker til at hesten blir halt eller uren i bevegelsene. Den vanligste årsaken er inflammasjon i sålelærhuden. Lamellskiktet har i perioden hest gikk med sko hatt nedsatt blodsirkulasjon og har av den grunn blitt skadet. Lamellskiktet blir strukket og hovbenet kommer ut av perfekt posisjon. Hovbenet trykker ned mot sålelærhuden og det oppstår inflammasjon. Hesten vil reagere når den går på ujevnt eller skarp underlag. Det vil ta et år eller mer før skadene i lamellskiktet blir normalisert. Lamellskiktet må nydannes før normal styrke og stramhet sees. Denne forandringen vil ikke oppstå hos alle hester. Jo mer optimalt hesten er skodd og jo oftere hesten verkes jo mindre fare er det for at det oppstår skader i hoven.
En annen årsak er at sålen tynnes ut. Dette har nær sammenheng med at hoven er svakere. Sålen er normalt 1 cm tykk. Om hesten går på mye hardt underlag når den ikke har bygget opp styrken i hoven vil sålen slites etter hvert bli tynnere. Denne sårbentheten vil vare til sålen er styrket og grodd tilbake til normal tykkelse. Sålen vokser ca 3 mm i måneden.
Det tar en viss tid for hoven å styrkes og bli hard nok til å tåle slitasjen. Det er svært forskjellig fra hest til hest hvordan de reagerer og hvordan hoven slites. Noen hester vil ikke bli verken bli ømme eller få synlig slitasje på hoven, mens hos andre hester vil hoven begynne å flise seg etter svært kort tid. Hesten trenger mye bevegelse for at hoven skal bli så sterk som mulig. Dette er det få hester som får og luftegård og jordet er ofte for bløte for hovens herding. Det er ikke slik at en skal legge grus i hele luftegården for å herde hoven, men sørge for at hesten får mer bevegelse.
I tillegg har skoen gitt hoven en beskyttelse mot bakken. Steiner og grus vil ikke gi samme trykk. Den svakere hoven var beskyttet av skoen. Hesten følte helt enkelt ikke skadene den kan ha hatt. Du kan sammenligne det med å putte et plaster for å unngå smertene fra gnagsår av vonde og trange sko. Skoene passer fortsatt ikke, men du føler ikke smerten og kan fortsette å bevege deg.
Boots
Mange av de problemene med sårbenthet som hesten opplever vil forbedres med bruk av boots. Boots er nødvendig for de fleste om ikke alle hester i en overgangsperiode. Enhver hesteeier som ønsker å gjøre hesten barfot må være villig til å investere i boots.
Det er ikke et alternativ å holde hesten stille fordi den er sårbent. For at hoven skal bli frisk og hesten skal fungere barfot er du avhengig av bevegelse og atter bevegelse. Tenk bare på villhestene. De er i mye mer bevegelse enn våre tamhester. Det sies at villhestene i Amerika beveger seg 25-40 km daglig for å skaffe seg mat og vann.
Det finnes mange ulike typer av boots på markedet. Noen kjente merker er Easy Care, Old Mac og Swiss boots.
Hvorfor ikke sko?
Hovspillet
Det finnes flere grunner til at skoene bør fjernes. Hovedproblemet med sko er at de hindrer hovens naturlige bevegelser. Selv om hoven er hard vil den når hesten sette ned benet bevege seg litt. Hele hovkapselen utvides i det hesten tråkker ned. Naturlig skal hesten lande med hælen og dermed hovballen først. Det er hovballene som i første omgang tar imot støtet av hestens tyngde. Denne utvidelsen av hoven fungerer som støtdemper og som en blodpumpe. Med sko hindres denne naturlige utvidelsen av hoven og hovens pumpefunksjon nedsettes. Samtidig endres fordelingen av de kreftene som virker mot hoven. Skoen vil til en viss grad også utvide seg, men den vil utvide seg mindre og tregere enn hoven naturlig gjør.
Støtdemper
Hovballene tar imot støt fra hestens tyngde. Den utvider seg og vibrasjonen fanges opp i den myke ballen. Når hesten har sko treffer ikke hovballen bakken. Skoen tar imot støtet og vibrasjonene går opp langs hovveggen. Dette fører til at mer av kraften som virker på hoven vil også nå hovbenet og føres oppover i leddene. Leddene utsettes for mer kraft og slitasje. Altså både med og uten rytter vil hesten slite mer på bena.
Blodsirkulasjonen
Blodsirkulasjonen er hovedtransportøren av næringsstoffer, væske, oksygen, kjemiske signalstoffer og avfallstoffer rundt i kroppen. Blodet sendes gjennom kroppen via hjertet som fungerer som en kraftig pumpe, sammen med blant annet lungene og det undertrykket som dannes når hesten puster vil dette føre til at blodet pumpes rundt. Arteriene bringer frisk blod med oksygen og næringsstoffer ut i kroppen, mens venene bringer blodet tilbake til hjertet, leveren og lungene for rensning og tilførsel av friskt oksygen. Blodet skal gå fra de store venene og arteriene til mindre blodårer som kalles kapillærer. Det er via kapillærene at utskillelsen av blant annet næringsstoffer skjer. Om sirkulasjonen er for dårlig vil blodet ikke gå via disse små banene i like stor grad og heller følge de store blodårene. Dette skjer naturlig ved for eksempel kaldt vær. Da vil kapillærene i huden trekke seg sammen og blodet vil følge de store blodårene istedenfor å gå ut i huden. Dette kalles på medisinspråket for shunt. Det samme vil skje om sirkulasjonen er for dårlig, men da med negativ effekt. Da vil blodet følge de store banene og vevet får ikke den utskillelsen av næringsstoffer og avfallstoffer som kreves.
I bena må blodet motvirke tyngdekraften for å nå opp igjen til hjertet. Denne sirkulasjonen er tett knyttet til hovspillet og hovballens pumpefunksjon. Hesten har som oss mennesker klaffer i venene som hindrer blodet i å synke nedover, men dette er ikke nok til å bringe blodet opp alene. Blodets retur til hjertet og lungene er avhengig av blodtrykket og bevegelsene i bena og den effekten som pumpen fra hoven gir. Hos oss mennesket har vi tykke leggmuskler som hjelper til med denne prosessen. Hos hesten er dette minimalt. Lengst ned i hestens ben er det lite muskler som vil masere blodet oppover mot hjertet.
Naturlig vil mye av blodet følge blodbaner som snur før det kommer helt ned i hoven og blodet pumpes opp via musklene over kneet. Men mye blod skal også ned i hoven og den nederste delen av benet. I hoven er det en pumpe, hovballen, som trykker blodet framover og sørger for blodsirkulasjonen i den nederste delen av benet. Blodårene i hoven trykkes sammen av hovballen når hesten setter ned benet og legger vekt på det. Dette trykker på blodårene og pumper blodet av gårde. Klaffene i venene sørger for at blodet ikke renner tilbake og dermed pumpes i riktig retning. Denne pumpen er nødvendig for at sirkulasjonen skal fungere og fungerer klart bedre når hesten kan bevege seg fritt og ikke står i stall eller spilt. Skoen hindrer også denne naturlige pumpefunksjonen og setter ned sirkulasjonen i hoven. Dette er pga. skoens stivhet og at hovballen ikke treffer bakken på samme måte. Hoven kjennes ofte kaldere på skodde hester enn uskodde. Det er fordi mer av det blodet som føres ned i bena følger de blodbanene som snur før kneet. Hesten har økt shunt i bena og nedsatt sirkulasjon i den nederste delen av benet.
Hovballens pumpeeffekt er med andre ord nedsatt hos skodde hester pga. skoens stivhet og hvordan hoven treffer bakken. I tillegg er det jsånn at hoven utvider når den settes ned og utsettes for trykk. Men skoen settes på når hoven er oppe og sammentrukket. Skoen vil ha noe spill men ikke like mye som hoven gir naturlig. Den nedsatte sirkulasjonen gir opphopning av avfallsstoffer i hoven og nedsatt tilførsel av nye næringsstoffer. Den egentlig og fulle årsaken til forfangenhet ikke er klarlagt, men blant annet opphopning av avfallstoffer i hoven er ofte knyttet til forfangenhet. Du vil finne mange historier på nettet om hester som er blitt friske fra forfangenhet og fult brukelig igjen etter at de er blitt barforhester.
Lamellranden strekkes
Hos skodde hester kan lamellranden endres pga den nedsatte sirkulasjonen. Ofte vil det sees at den strekkes og endrer form. Hovbenet kan dermed komme noe ut av perfekt stilling. Hovbenet ligget ofte lavere ned hos skodde hester enn hos barfothester. Når skoen taes av vil det ta opp til et år før denne endringen stabiliseres. I perioden med overgang vil mange hester få ubalanse i og problemer med høvene. Denne ubalansen kan gjøre hesten halt eller uren i bevegelsene.
Innsnevring av hovkapselen
Hoven har en konisk form og skoen settes på den største delen av konen. Ettersom hoven vokser skal den naturlig bli større, men skoen hindrer dette. Hoven vil da skyves framover istedenfor å vokse nedover og hesten får det som kalles underskutte hæler. Hælene skal ideelt sett vær 90 % mot bakken. Mens på mange skodde hester vil du se en vinkel på nærmere 45 %. Skoen vil også føre til at kråken innsnevres og blir smalere. Dette gir nedsatt støtdempning og sirkulasjon i hoven.
Endret balanse og slitasje på ledd, sener og muskler
Normalt vil skoen tilpasses en korrekt hov, men skoen er pånaglet i en viss periode. En barfot hov vil i denne perioden slites og tilpasse seg bruken. Mens med skoen på vokser hoven uten å slites og kommer ut av balanse. Det skjer endringer i balansering, belastning og overrulling etter hvert som hoven vokser uten å bli slitt. Det er vanlig å la hesten forbli skodd i 8 -10 uker. Dette gir hoven mye tid til å endre form og balanse.
Hva er en naturlig og korrekt hov?
Svært få av dem som driver med hest har sett en perfekt hov. En perfekt hov finnes vel heller ikke, verken hos villhester eller hos tamhester. Men hos tamhestene har dessverre de fleste en eller annen for deformitet eller skade i hoven. Dette er ikke nødvendigvis skader eller deformiteter som gjør hesten ubruklig som ridedyr, men som gjør at den vil slite mer på leddene og kroppen når den brukes.
Klimaet vil påvirke hvordan hoven utvikler seg hvordan den skal være for å fungere perfekt. I Norge har vi et relativt fuktig miljø sett sammenlignet med det miljøet de amerikanske villhestene lever i. Jamie Jacksons utgangspunkt for perfekte høver vil derfor skille seg noe fra hvordan hoven her i Norge vil og bør utvikle seg. I Norge vil hestene ha en bredere hovform enn hester i tørrere klima.
Kråken skal være bred og vektbærende. Hovbenets grunnflate skal ligge parallelt med bakken og beskyttes av en tykk og sterk såle samt en frisk balle som gir avlastning og pumper blodet videre i hoven. Hovballen skal ta imot og fordele rundt 80 % av kraften hoven utsettes for når hesten beveger seg. En frisk hov har en 30 graders vinkel langs hårlinjen med en noe lavere hæl. Foran skal vinkelen ideelt sett være 45 grader på frambena og 55 grader på bakbena. Dette vil være noe forskjellig på de ulike ridegrenene. For at hoven skal være frisk og naturlig må den trimmes inn i denne formen. Villhest hoven har en svakt konkav hovvegg. Dette er viktig å huske på at dette er bare tall og gjennomsnitter og en hver hest vil være individuelt. For å vite de perfekte vinklene må man ta røntgen av hesten for å se leddene og skjelettets stilling.
Disse perfekte målene er som sagt bare gjennomsnittstall. Når en hest skal gå over til barfot tilværelse anbefales det å ikke være for opptatt av disse målene. Det viktigste i overgangsperioden er hvordan hesten beveger seg. Hesten skal lande med hælen først og gå med lange gode steg. Om hesten beskjæres for kraftig vil hestens bevegelser blir hemmet av at hesten blir øm i hælen og hesten vil gå med korte steg og lande tå først. Den som beskjærer hesten må derfor forstå hestens bevegelser og kunne se hvor mye som kan beskjæres per gang uten å få hoven ut av balanse.
Strassertrimmen
Dr. Strasser er et navn som ofte forbindes med barfot trimming. Dr. Strasser har et holistisk syn på hesten og den trening. Hoven er en del av dette og hoven skal trimmes etter gitte regler. Strassertrimmen har vært omdiskutert både blant barfot entusiaster og de som sverger til å bruke sko. Dr. Strasser mener at det er hesten selv som har gitt disse reglene. Gjennom daglig trimming skal hovens slites tilbake til den naturlige formen. Dr. Strasser ser på maksimering av hovmekanismen som det viktigste når hoven trimmes.
Mye av kritikken mot Strasser går på at hesten viser tydelig halthet og ubehag når den blir jobbet inn i korrekt hovform. Strasser tilbakeviser dette med at hesten bare føler den skade som allerede har oppstått i hoven. Med vondt skal vondt fordrives? Hoven trenger en periode med overgang for å styrkes og heles. Er hoven i utgangspunktet sunn og har en god form vil ikke denne overgangen være særlig vanskelig.
Les mer:
Naturtrim
Naturtrimmen er en annen retning innefor barfottrimmen. Her er det en mann fra USA ved navn Jamie Jackson som dominerer. En annen dyktig tidligere hovslager og barfotekspert er Pete Ramey. Disse tar utgangspunkt i villhestens hov når de jobber med å skape en sterk og naturlig hov hos ridehester. Villhestene i USA er ikke det man kaller ekte villhester. Det er store flokker med hester hvor noen tidligere har vært skodd, men som gjennom årenes tid har samlet seg, mistet skoen og utviklet høvene sine gjennom naturlig slitasje. Jamie Jackson fant ut at han kunne trimme hoven inn i en form som lignet disse villhestenes høver. Dette er mer eller mindre den samme formen som den Dr. Strasser søker å lage, men forskjellen i naturtrimmen og Dr. Strassers' arbeid går mest i framgangsmåten og stellet av hoven. Naturtrimmen har som mål at hesten skal fungere og trives også i overgangsperioden. Trimmingen tilpasses hesten og hoven skal trimmes inn i den perfekte formen over tid. Med Jamie Jacksons strategi for trimming kan flere hester gå rett tilbake til arbeid og normalt bruk rett etter at skoen er tatt av. Hesten trenger ikke å bli sårbent og lide for å bli en frisk og sterk barfot hest. Ved å unngå å trimme frisk såle kan du unngå at hesten blir svært sårbent under overgangen til barfot tilværelse. Men det vil, uansett hvordan du vrir og vender på det, være en overgangsfase til barfottilværelsen. Denne fasen er perioden det tar å danne det nye lamellskiktet og få hovbenet inn korrekt posisjon.
I teorien skal alle skader og problemer hesten hadde etter hvert lege seg selv. Det er flere historier som forteller om hester med problemer som for eksempel forfangenhet som har blitt helt friske igjen etter at skoene er tatt av og hoven trimmes korrekt. Hesten skal trimmes som om den hadde naturlig slitasje. Ettersom tamhester ikke beveger seg like mye og på det samme underlaget som villhestene i USA trenger de hjelp av menneskene for å korrigere og sikre rett hovform.
Les mer:
I Norge
Dessverre har barfothesten vært noe "bannlyst" hos mange i Norge. Men det blir mer og mer vanlig med barfothester. Jeg er selv en av dem som så på dette som en sær og noe sprø religion i begynnelsen. Men jo mer jeg har lært og studert, jo mer fornuft er det i barfot tilværelse for hesten.
I Norge er Knut Bjerva sin barfot side et felles sted for svært mange barfot eiere. Her kan spørre og grave, lese og lære det meste av det du trenger å vite. Det blir også arrangert kurser for barfot trimming. Og det beste av alt, det er alltid en eller annen som i nærheten av deg som kan hjelpe til.
