| Introduksjon | | Litt historie | | Dressurhesten | | Rytteren | | Øvelsene | Utstyret | Hesten, et levende dyr! |

| Forpartsvending |


Den franske ridelæreren François Robichon de la Guérinière (1688-1751) var en dyktig hestekjenner og ridelærer. Han er mest kjent for bruken av traver og rensvers, men han brukte også fordelsvendinger (også kalt forpartsvendinger) aktivt i sin trening av hesten. Han la inn ¼ fordelsvendinger i firkantede volter. Etter hvert som hesten og rytteren kom lengre i sin utdannelse økte også kravene og vanskelighetsgraden på denne øvelsen. la Guérinière skilte på utdannelsen av fritids- og sirkushesten, og på krigshesten. Krigshesten ble stort sett bare ridd på vanlige runde volter, og la Guérinière lot andre ta seg av treningen av disse. Sirkushesten og fritidshesten skulle derimot gymnastiseres. Den firkantede volten skulle øke kontrollen over bakbeina. Det skulle vise rytterens og hestens kunnskap og utvikling. la Guérinière mente at øvelsen også hadde en løsgjørende effekt på hesten.

Fordelsvending er den første av de sideførende øvelsene som kommer med i de norske dressurprogrammene. Sammen med sjenkelvikning er det en grunnleggende sideførende øvelse som gjerne brukes for å lære inn betydningen av sideførende sjenkel hos unge hester. Det er en øvelse som mange ryttere lærer som første sideførende øvelse. Fordelsvendingen er en god øvelse for å lære seg å koordinere hjelperne og forstå de ensidige hjelperne. Samtidig er dette også en øvelse som er svært vanskelig å få til godt. Det finnes et hav av fallgroper og problemer som kan støtes på, og selv erfarne rytter og hester kløner når øvelsen utføres. Det negative med øvelsen er at stoppe hesten i tenke framover fordi den hovedsakelig balanserer seg på framparten i øvelsen. Tidligere ble fordelsvending utført direkte etter holdt. Dette er nå tatt vekk dressurprogrammene hvor fordelsvending utføres etter et par forkortede steg i skritt. Dette gjør det lettere for hest og rytter å tenke fortsatt framover.

Dette er bra med øvelsen

Den passer godt for å lære uskolerte hester hva den sideførende sjenkel betyr. Hesten lærer seg at det ikke alltid betyr ”fremad marsj” når sjenkelen legges inntil.
Den passer også godt for å lære den uerfarne rytteren å koordinere og bruke sine sideførende hjelpere.
Den passer for uerfarne ryttere eller hester fordi:
Når hesten, særlig den unge og utrente, hesten stått fritt hviler den større deler av sin vekt på forbeina. Den er altså vant til å balansere seg hovedsakelig på forparten. (Se på anatomisidene om hestens balanse) I en fordelsvending er det forbeina som bærer mest vekt. Hesten kan derfor jobbe med å få til øvelsen uten å måtte balanser tyngden sin annerledes enn den er vant til.
Hesten må kun bevege et beinpar sidelengs, bakbeina. Hesten balanserer sin tyngde på forparten og kan konsentrere seg om å stable bakbeina korrekt. Den skal tråkke med indre bakbein fram og forbi det ytre bakbeinet. Dette gjør at bakbeina krysses.
De fleste hester vil også finne det lettere å bevege seg vekk fra den siden de er stilt mot.
Øvelsen forgår i skritt, og tempoet er lavt. Dette gjør at rytteren har mindre problemer med å holde balansen på hesten, og kan konsentrere seg om å koordinere hjelperne sine. Rytteren har god tid på seg for å legge til og koordinere hjelperne.

Det er en løsgjørende øvelse, som virker spesielt godt på hestens bakbein. Øvelsen er løsgjørende fordi den krever at hesten må strekke beinmusklene for å få satt beinet inn under seg. Samtidig må den tippe på hoften, og dermed vil også musklene i rumpen og nedre del av ryggen være aktivt med. Dette vil samtidig virker styrkende på musklene.

Øvelsen

Ri en fordelsvending for høyre sjenkel

Når du rir en forpartsvending for høyre sjenkel beveger hesten bakparten mot venstre. Ri hesten i et godt stabilt skritt. Fra langsiden vender og rir mot midtlinjen. Varier hvor du vender opp fra sporet. Det er ikke nødvendig å alltid ri fra en bestemt bokstav, men konsentrer deg om at vendingen skjer der du har planlagt at den skal skje.

Bestem deg for hvor du vil gjøre fordelsvendingen. I LB:1 skal fordelsvendingen gjøres ved X. Mens i LB:3 gjøres fordelsvendingen mellom I og R. Varier mellom de ulike punktene. Hesten vil etter hvert lære seg hva du skal be om hvis du alltid legger øvelsen til samme punkt. Innimellom kan du velge å vende rett over uten å legge inn fordelsvending så hesten ikke forventer seg at det alltid skal skje noe.

Inn i vendingen skal du ri hesten i samlet skritt. Kort av skrittet et par steg før vendingen.

Still hesten i nakken så den er vendt mot høyre. Pass på at du ikke bøyer hesten. Den skal kun være stillet i nakken slik at du kan se tippen av hestens nese og øyenvippen. Hesten er nå stilt vekk fra bevegelsesretningen. (Om du rir fordelsvending for venstre sjenkel stilles hesten til venstre.)

Vekthjelperen skal være på innvendige side.

Din utvendige tøyle, i dette tilfelle venstre tøyle, skal hindre hesten i å overbøye seg. Du skal ha en jevn og myk kontakt med munnen. Denne tøylen skal også bremse hesten om den prøver å gå fram. (Husk at hesten utvendige side alltid er den hesten er stillet vekk fra.)

Din innvendige tøyle (høyre tøyle) stiller hesten.

Den utvendige sjenkelen (venstre sjenkel) skal være motvirkende. Den hindrer hesten i å gå framover, og passer på at hesten ikke skyter ut utvendige skulder.

Din innvendige sjenkel (høyre sjenkel), legges like bak gjorden og ber hesten om å flytte bakparten til siden. Sjenkelen legges til for hvert steg hesten tar, aldri med et jevnt og sammenhengende trykk. Hvert trykk med sjenkel betyr et steg til siden. Hesten skal idet sjenkelen legges til svare med å trå til siden, dvs. løfte innvendige bakbein og tråkker inn under magen. Idet hesten gjør dette skal sjenkeltrykket slippes. Neste sjenkeltrykk skal legges til for å få hesten til å ta neste steg med det indre bakbeinet.

Når du er ferdig med vendingen, ri rett fram ved å legge begge siders sjenkel til ved normalleie. Pass på at det er du som gir signalet til hesten om å gå fram, så hesten ikke selv velger når den skal gå ut av fordelsvendingen.

Det siste steget i vendingen er det første steget framover. Rett ut hesten så den ikke er stilt i nakken.

Hva gjør hesten?

Forbeina skal holde seg på samme sted, men bakbeina tramper rundt. Det skal danne en sirkel rundt frambeina. Hesten skal være svakt stillet vekk fra fartsretningen. Dvs. at hestens nese peker mot venstre og beveger bakparten mot høyre. Det indre frambeinet tramper opp og ned på samme sted. Det ytre bakbeinet danner en sirkel rundt det indre frambeinet.
Det indre bakbeinet tråkker inn under hestens mage, framfor det ytre bakbeinet. Hesten vil gjennom en 180º vending gå 4 – 5 steg med bakbeina.

Øvelsen er løsgjørende fordi den krever at hesten må strekke beinmusklene for å få satt beinet inn under seg. Samtidig må den tippe på hoften, og dermed vil også musklene i rumpen og nedre del av ryggen være aktivt med. Dette vil samtidig virker styrkende på musklene.

Hva skal du tenke på?

Før du begynner å trene på fordelsvending må du kontrollere at de grunnleggende hjelperne fungerer. Sjekk at hesten lytter til dine halvparader uten å miste den myke og jevne kontakten med tøylen eller stivne i kroppen. Du skal kunne øke og minske steglengden og tempoet fremdeles med en myk og stabil ettergift.
Når du begynner å øve inn øvelsen rir du kun et par steg før de rir framover. Det er først når hesten og du har forstått hvordan øvelsen skal være at det er aktuelt å ri en 180º vending.
Hvis du rir øvelsen langs med vantet må du alltid ri innenfor sporet, for at hesten skal få plass til halsen og hodet i vendingen. (Du vender alltid med hodet inn mot vantet.) Det er stor støtte i vantet når du skal rir en fordelsvending fordi det hindrer hesten i å gå framover og ut av øvelsen. Men du er tvunget til å ri hele 180º vendingen før du gir deg. Det er viktig at du ut av fordelsvendingen alltid rir rett. Jeg mener derfor at fordelsvending bør påbegynnes langs en av midtlinjene. Det er da mulig å kun ri et par steg, for så å ri rett fram i skritt. I dressurkonkurranser blir ikke øvelsen ridd langs med vantet, så det er dumt å venne seg til at du har denne støtten.
Begynn med å ri fordelsvendingene som små volter tilbake. Ikke fokuser på at vendingen skal være for sentrert. Jo mer du sentrerer fordelsvendingen jo større er faren for at hesten bremser opp og prøver å rygge. Det er en alvorlig feil om hesten tråkker bakover eller rygger i fordelsvendingen.
Pass på at hesten forstår forskjell på ”fram” og ”til siden”. Om hesten fortsetter framover og ikke lytter til den sideførende hjelperen kan du gjøre holdt for hvert steg du rir til siden. Ri et steg, gjør holdt, ri så neste steg og gjør holdt på nytt. Dette bør du ikke trene mer en 4 – 5 ganger i løpet av en treningsøkt. Sørg for at du mellom forsøkene rir hesten framover så den ikke mister sin egne framdrift.
Om hesten ikke reagerer når du legger innvendige sjenkel til må du forsterke signalet ved hjelp av pisken eller at du legger sjenkel til på nytt med større kraft. Om du bare trykker hardere å hardere med sjenkelen som allerede ligger inntil vil det bare gjøre hesten døvere for sjenkelen. Hesten skal alltid lytte til små og lette signaler.
Det er viktig at du ikke ender opp med å trekke hesten rundt med innvendige tøyle om den ikke lytter til innvendig sjenkel. Hesten skal flytte seg pga sjenkeltrykket ikke pga tøylen eller stillingen i nakken. Når hesten trekkes rundt i vendingen blir ofte fordelsvendingens sentrer midt under hesten og ikke ved forbeina.
Menge ekvipasjer ruser gjennom fordelsvendingen. Hovedproblemet her er at hesten ikke venter på nye signal for hvert steg. Pass på at du alltid rir hesten gjennom hele øvelsen. Hesten skal tenke fra hele tiden, men det er du som gir signalet. Omtrent som en bil i 1 gir. Den er forberedt og ”tenker fram”, men går ikke fram før du slipper bremsen og tråkker på gassen. Det er ikke nok å bare slippe bremsen. Når du behersker et steg i fordelsvendingen forsetter du med flere. Men HUSK at hvert steg er en øvelse. En 180 graders vending består dermed av 8-9 øvelser:


1: Halvparaden, og avkortningen til samlet skritt
2: Hesten stilles i nakken, uten at tempoet endres.
3: Første steg i vendingen. Innvendige bakbein tråkker til siden. Utvendige bakbeinet følger naturlig etter, men det er utvendige sjenkel som hindrer hesten i å falle for mye ut med bakparten.
4. Andre steg i vendingen.
5. Tredje steg
6. Fjerde steg
7. Evt. femte steg
8. Hesten rettes ut
9. Halvparade og framridning.


En vanlig feil er at hesten ikke løfter indre frambein, men skrur dette rundt på bakken. Det er naturlig og mye letter for hesten å bare la dette beinet forbli i bakken. Hesten har så stor tyngde på forkroppen at det er lettere å bare la beinet bli stående. Noen hester lar til og med begge beina stå stille helt til frambeina krysses og de må løfte på dem. Begynn å ri hesten i en større fordelsvending så hesten blir nødt til å bruke frambeina. Ri gradvis mindre fordelsvendinger og pass på at hesten tenker framover ut av øvelsen.

Den perfekte fordelsvendingen skal være helt sentrert. For at dette skal være mulig må hesten gå inn i øvelsen i et rolig og balansert samlet skritt. Om du rir inn i fordelsvendingen i for stort skritt vil ikke hesten ha sjansen til å følge med. Bakdelen har lang vei å gå i forhold til framparten. Om hesten har for stort skritt klarer den ikke å sentre fordelsvendingen.
Hvis hesten stopper helt opp og slår seg av tøylen har du sannsynligvis for kraftig bruk av tøylene. Eller du presser den inn i for liten volte. Kontroller hånden din, og ri større fordelsvendinger.
Når du rir fordelsvending på en konkurranse er det egentlig ikke nødvendig å sentrere fordelsvending så ekstrem som beskrives i reglementet. Faren for at hesten tråkker tilbake, mister ettergiften og stress er så stor. Dette trekker mer ned enn en fordelsvending som er noe for stor. Det er sjelden at vi ser perfekte vendinger. En liten sirkel med frambena godtas alltid. Tråkker hesten derimot bakover faller karakteren straks til 4. Om hesten skrur med forbeina faller også karakteren til 4.
Mange hester vil miste den rene firtakten i skrittet i en fordelsvending. En del ryttere velger å ikke trene fordelsvending nettopp pga. dette.
Pass på at du ikke bare tenker på fordelsvending som en måte å snu hesten på. Hensikten med vendingen er å få hesten lydig til den sideførende sjenkelen. Bruk gjerne fordelsvending iblant som en måte å bytte hånd på, men ri alltid hvert steg og konsentrer deg om at den utføres korrekt. At du ender opp på motsatt hånd er bare en bonus av øvelsen, ikke hensikten.

Finnes i klassene:

Denne øvelsen gjenfinnes kun i et fåtall av dressurprogrammene rundt i verden. I USA finnes ikke denne øvelsen i programmene.
LB:1 1999
LB:3 NRYF 1999

Arbeid der fordelsvending inngår:

la Guérinières firkantvolter

Firkantvoltene blir ridd på to spor med hester som allerede er trent i renvers og traver.
Øvelsen trenes først slik at de fire voltene havner inn mot vantet, gjerne i ridebanens 4 yterhjørner. Hesten gjør ¼ vending i hvert hjørne. Hesten rettes da mellom vendingene opp, før rytteren rir 3-4 steg i traver eller renvers inn mot neste vending. Senere legges firkanten slik at vendingene ikke blir støtte av vantet. Størrelsen på firkantvolten kan minskes etter hvert, og strekningene hvor hesten rettes ut fjernes.
I traver følger bakbeina den indre firkanten, mens forbeina følger en ytre større firkant.
I renvers er det framparten som beveger seg mot midten.

 


Banens rideveier
Ridebanens bokstaver
| Arbeid på rette spor |
Holdt
Rygging
| Arbeid på bøyde spor |
Volter
Serpentiner
Spiralvolter
Åttetall
Perlekjede
| Gangartene og gangartsøvelser
Skritt
Trav
Galopp
Piruette
Passage
Piaff
Overganger mellom gangartene
| Vendinger og sideøvelser |
Forpartsvending
Bakdelsvending
Sjenkelvikning
Versade
Travers
Follow @DressurWeb