| Introduksjon | | Litt historie | | Dressurhesten | | Rytteren | | Øvelsene | Utstyret | Hesten, et levende dyr! |

| Galopp | Sist oppdatert 11.10.17


Galopp er en tretaktig gangart. Det betyr at hesten har tre nedslag i bakken, og man hører en en tretaktig rytme. Galopp består også av et svevemoment, som gir galopp fire klarer momenter.

Det er fem tempo i galopp, hvor av fire benyttes i dressurkonkurranser. De fem galopptempoene er arbeidsgalopp, samlet galopp, mellomgalopp, øket galopp og løpsgalopp. Det femte galopptempoet, løpsgalopp, er ikke et tempo i dressurarbeid. Her har hesten faktisk også en annen takt, nemlig 4 -takt. Løpsgaloppen er, selv om den ikke inngår i dressurarbeid, allikevel nyttig i treningen av hesten. Den vil derfor bli omtalt for seg selv lengre ned på siden. I tillegg til de fem tempoene kommer kontragaloppen (link kommer) som skal bli omtalt for seg selv. Galoppombytter (link kommer) behandles også som et eget tema.



Hesten galopp, den naturlige gangarten

Enten vi liker det eller ikke, så er vi et forstyrrende element i hestens balanse og bevegelse når vi sitter på den. Gjennom å trene vår egen balanse og sits vil vi kunne påvirke hesten minst mulig negativt, men hesten trenger også styrke og balanse for å bære oss. Selv om galopp og skritt er de to mest naturlige gangartene for hesten, er galoppen av naturen en vanskelig gangart for hesten. Hesten må lære å balansere seg selv med oss på ryggen.

Framdriften i galoppen kommer fra bakbenene. Dette er tungt, og krever at hesten jobber med musklene. Naturlig vil hesten, fordi det er lettes, gå bøyet i kroppen når den galoppere. Den vil skyve bakparten inn til den siden som leder galoppen. På denne måten avlaster hesten det indre bakbenet som må ta den største delen av arbeidet og fordeler mer til det andre bakbenet. Hester søker alltid den lettestes og mest behagelig måten å bevege seg på. Hester er som oss naturlig late, og søker derfor alltid å være innenfor sin komforsone.

Galoppen er som skritt en vanskelig gangart. Hesten mister lett rytmen, friheten og smidigheten i galopp. Den låser seg bak, roter til nedslagene og ender opp med en galopp der det er fire nedlag. I blant ser vi også at hestene galopperer i kryssgalopp. Kryssgalopp vil si at hesten galoppere for eksempel høyere galopp med frambeina og i venstre galopp med bakbenene. Den vil da ha indre bak og indre fram ned samtidig.

Det er hestens innvendige frambeinet som skal lede i galoppen. På en nybegynner hest eller med en uerfaren rytter blir det frambeinet som vender inn mot midten av banen. Dette gir hesten større balansemuligheter i svingene. Når hesten derimot går i kontragalopp er det frambeinet nærmest vantet som leder. Det er fremdeles hesten innvendige bein på grunn av hestens stillning.

Det er ikke uvanlig at hester foretrekker å gå i samme galopp uansett hvilken hånd du rir på. Dette er pga. hesten at hesten er naturlig svakere i en side, og vil velge å jobbe på den måten som er mest komfortabel og minst krevende.

Rytterens hjelpere I galoppfatningen

En god fatning er utgangspunktet for en god galopp videre. Dersom du skal fatte venstra galopp skal fatningen skje i det det høyre bakbeinet er i bakken og venstre bakbein er i luften. Dette fordi det er i denne posisjonen hesten har mulighet til å stille om beinforflytningen og fatte korrekt. Følgende rekke av signaler med hjelperne skal skjer i løpet av en brøkdel av et sekund, men er her delt opp i flere ledd. Husk at du i treningssammenheng også bør bruke stemmen aktivt når du rir, både for kommandoer og ros:

1: Halvparade skal alltid innlede en overgang til galopp. Dette forbreder hesten på at det skal skje noe og er med på å skape balanse.

2: Sitt rett over hesten, og legg innvendige sjenkel ved gjorden. Strekk sjenkelen ned og frem så den blir liggende ved gjorden, litt frem.

3: Den utvendige sjenkelen legges like bak gjorden.

4: Når du sitter slik vil du få litt større tyngde på innvendig seteben. Dette letter trykket noe på utvendig, og tillater at hesten skyver utvendig bakbein frem og på den måten innleder galoppen.

5: Innvendig tøyle stiller hesten svakt til galoppsiden. (Ikke bøy hesten til galoppsiden!). Når hesten er svakt stilt vil du så vidt kunne se litt av hestens nesebor og øye. Kroppen er fremdeles helt rett. Husk å gi etter på innvendig tøyle i fatningsøyeblikket, dette gir hesten rom for å gå frem med innvendig bakbein.

6: Ha en noe sterkere forholdning på utvendig tøyle. Denne skal bidra til å holde hesten rett og holde utvendig skulder på plass for å få en mest mulig rak fatning.

fatning

7: Gi hesten galoppsignalet ved å trykke bestemt med sjenklene. Det er utvendig sjenkel som gir beskjed om hvilken galopp hesten skal fatte, mens innvendig skal virke framdrivende. Samtidig tar du et noe mer forholdene tak i uttvendig tøyle. Innvendig tøyle skal ikke strammes, men gi rom for hesten å gå frem.

En gjennomtrenet hest vil det å knytte lett på utvendige tøyle samtidig som innvendige rumpeball strammes gi nok signal for hesten til å fatte. Det er den uliksidede hjelpen som forteller hesten hvilken galopp den skal fatte. Hesten vil lære å fatte kontragalopp når den forstår hva du mener med galoppfatningene dine.

Galopptempoene

Arbeidsgalopp

Arbeidsgalopp er utgangspunktet for alt galopparbeidet med hesten. Hesten skal ha en frisk og energisk galopp. Steglengden ligger mellom den på mellomgallopp og samlet galopp. Når denne galoppen er balansert og trygg kan arbeid med de ulike galopptempoene påbegynne. Alle hester, også de mest trenede, bør starte dagens galopparbeid med arbeidsgaloppen.

Samlet galopp

Samlet galopp kjennetegnes ved kortere, men høyere steg i forhold til arbeidsgaloppen. Bakparten kommer inn under hesten og leddene bøyes. Hesten skal galoppere som om den galopperte i en oppoverbakke og på bittet. Da vil forparten se lett og fri ut. Galoppen er saktere og hesten må være i en lenger periode på tre eller to bein, men hesten skal hele tiden vise god fremdrift. Dette er tungt for hesten og krever at hesten er et stykke ut i utdannelsen. Svevemomentet er kortere i forhold til de andre momentene.

samlet galopp

Mellomgalopp

I mellom galoppen skal stegene være lenger enn i arbeidsgalopp, men rytmen og tempoet skal holde seg likt. Hesten skal dekke mer mark for hvert galoppsprang, og bli litt lengre og mer åpen i formen. Bakbena skal komme godt under hesten og drive den fram med kraftfulle steg.

mellomgalopp

Øket galopp

Hesten skal nå vise en tydelig forlenging av formen, og dekke mye mark. I øket galopp skal både hest og rytter tenke "lengre - ikke fortere".

En hest som galopperer fritt på et jorde vil stadig skifte mellom øket galopp og arbeidsgalopp uten å være ute av balanse. Med rytteren på ryggen blir saken anderledes. Ofte vil rytteren forsøke å gjøre overgangen ned til arbeidsgalopp ved å ta hesten tilbake med tøylen isteden for setet og sjenklene. Når hånden føres bakover må hesten endre balansepunktet sitt. Dette går utover den naturlige rytmen og bakbeinsaktiviteten.

øket galopp

Arbeid i galopp

Styrke og balanse tar tid å bygge opp. Hesten må kunne gå i balanse og i en rund form i trav før du kan forvente at galoppen skal fungere. Øvelser som versade og bakdelsvendinger er styrkende. Husk dog på hvor i utdanningen både du og hesten er før du begynner å benytte komplekse øvelser for å bygge opp styrke.
François Robichon de la Guérinière sverget til versaden for å styrke hastens bakpart å gjøre den i stand til å galoppere rett. Særlig var versade i galopp, pilé, et mye brukt virkemiddel. Når hesten er godt grunnutdannet og klar for å bygge muskler videre er versade en ypperlig øvelse.

Overganger, overganger og atter overganger

Jobb med å få hesten i god og stabil trav på storvolten, og gjør overgang til galopp. Bryt ned til trav etter 1/4 dels volte, og få hesten i stabil trav igjen. Gjenta, og jobb med å få gode fatninger og gode steg i både trav og galopp.

Du kan også ri overganger fra skritt til galopp. I overgangen til galopp ønsker du å kjenne at hesten virkelig trår under seg med yttre bakbein og skyver fra.

Tren også tempovekslinger med hesten. Husk at tempo beskriver antall meter per minutt og ikke antall steg per minutt.

Svak bue med kontragalopp

Både hestens galopp og galoppfatningene er avhengig av hestens evne og mulighet til å bevege seg rett. Kontragalopp er en øvelse som vil hjelpe hesten å bli rett. Nesten alle hester vil falle inn med bakparten i galopp. På denne måten avlaster den bakbenet som må ta den største delen av arbeidet og fordeler mer til det andre bakbenet. Hester søker alltid den lettestes og mest behagelig måten å bevege seg på. I kontragalopp vil hesten gå i en bøyning som ligner renvers. Dette vil få hesten til å tråkke mer under seg med innvendige bakbein.

kontragalopp

Ri en bue inn mot midtlinjen, opp til 5 meter inn fra sporet og tilbake. Når du nå ri tilbake mot sporet vil hesten gå en svak, men allikevel strykende kontragalopp. Ikke ri buen større enn du og hesten mestrer. Bruk også gjerne noen markeringer for å definere hvor sporet går.

Ri du, for eksempel i høyregalopp når du rir inn på buen må du passe på at hesten fortsatt er stilt for høyregalopp når du ri ut mot sporet. For at hesten skal være korrekt stilt må du også sitte korrekt.

Bytter hesten galopp eller ender i kryssgalopp er det mest sannsynlig du som sitter skjevt eller vrangstiller hesten. Den må da bytte eller gå over kryssgalopp for å bibeholde sin balanse. Denne øvelsen krever at hesten setter bakbeinet under seg og ikke ut til siden.

Kontragalopp er svært tungt for hesten. Ikke ri dette arbeidet hver dag. La hesten få tid til å samle seg og la musklene hvile. Blir kontra forbunnet med smerte og stress vil det ødelegge hestens frie bevegelser og humør.

Kavaletti og bomtrening

Kavaletti trening og bommer er god trening for hesten og kan styrke musklene og spensten i galoppen. Dette er et forslag til kavaletti og bommer som kan settes opp. Dersom du ikke føler for å ri over bommer og kavaletti selv, kan du gjerne løshoppe hesten. Bygg det opp bit for bit, og pass alltid på at avstanden passer for din hest. Målene på illustrasjonen er tilpasset stor hest.

 

Kavaletti

Løpsgalopp


Løpsgaloppen er alderledes fra de andre tempoene ved at den er firtaktig, og er også en ypperlig måte å styrke ig trene hesten. KOm deg opp fra hestens rygg og stå i trepuktsits, og la hesten jobbe fritt med rygg og skuldre. Hesten strekker seg mer og magen må jobbe i stor grad.

Vanlige problemer eller feil

 

Copyrigth © Dressur-web.nu 2002-2017

Følg meg på Facebook eller Twitter for oppdateringer.

Follow @DressurWeb

føll i galopp

"Føll i farta" av Nora Waal

 


Banens rideveier
Ridebanens bokstaver
| Arbeid på rette spor |
Holdt
Rygging
| Arbeid på bøyde spor |
Volter
Serpentiner
Spiralvolter
Åttetall
Perlekjede
| Gangartene og gangartsøvelser
Skritt
Trav
Galopp
Piruette
Passage
Piaff
Overganger mellom gangartene
| Vendinger og sideøvelser |
Forpartsvending
Bakdelsvending
Sjenkelvikning
Versade
Travers
Follow @DressurWeb