| Introduksjon | | Litt historie | | Dressurhesten | | Rytteren | | Øvelsene | Utstyret | Hesten, et levende dyr! |

| Hoven |


Enhver rytter og hesteeier bør ha grunnleggende kunnskap om hoven. Enten hesten har sko eller den brukes barfot er hoven noe av det viktigste på hesten. Vi har vel alle hørt uttrykket: Ingen hov, ingen hest

Hovens anatomi, skjelettet og senene

Sett fra siden skal hoven og koden ha den samme vinkelen, dvs. at hovbenet, og kodebenet skal ligge i samme vinkel. Studier viser derimot at hos de fleste hester er det ikke slik. Hovbenet vil som oftest ha en rettere vinkel enn kodebenet.

Vanligvis sier men at hoven og koden skal ha en vinkel på ca 45-50 grader på frambeina, og mellom 50 og 55 grader på bakbeina. Men mange av de moderne hestene trenger en brattere vinkel for at knoklene skal ligge med lik vinkel. Rund 55 grader på frambeina og nærmere 60 grader på bakbeina. Dette er uansett noe som først vil være synelig ved røntgen bilder for den aktuelle hesten. Hvilken betydning en liten feil i vinkelen virkelig har er usikkert. Store avvik i denne vinkelen vil føre til belastningsskader.

Hesten skal lande flatt med hoven, eller ørlite tidligere med helen. Lander hesten slik med hoven vil det myke vevet i hoven virke støtdempende. Om vinkelen er feil vil hesten lande annerledes med hoven, og slite mer på noen områder enn andre.

Sett fra siden skal pipen ha en rett vinkel og være plasser like over hovballene. En rett strek skal gå gjennom senter av pipen og til hovballene. Dessverre er det sjelden at hester er perfekte. Hos mange hester vil pipen ligge lengre bak når vinkelen på hoven og koden er korrekt. Dette gir økt trykk mot hælene og kan være opphav til mange skader.

Sett forfra skal hoven ha best mulig bæringsflate rett under benet. Dette sikrer korrekt bevegelse og støtdempning. Benet skal se rett ut gjennom alle ledd og hoven. Hesten skal også bevege seg med benet i ett plan. For å se dette er du avhengig av video og muligheten til å spille av sakte. Mange hester beveger hoven og koden innover eller utover i svevefasen.

Hestens hov tilsvarer det ytterste leddet på fingrene våre. Hesten går med andre ord på tå, og tåen er beskyttet av hovkapselen. Hovkapselen består av hovveggen, sålen og kråken/strålen. Dette er en kapsel som beskytter hovens indre strukturer.

Hovveggen (Hornveggen)

Engelsk: hoof wall, wall,

Hovveggen er bygget opp av sterkt hornsubstans. Dette er det som tilsvarer våre negler, men oppbygningen er mer kompleks. Det går ingen nervetråder i dette vevet noe som gjør det helt følelsesløst. Det er derfor det er mulig å beskjære hesten uten at den føler ubehag.

Hovveggen skal være glatt og rett. Alle former for skader, sprekker eller forandringer i hovveggen er et tegn på at noe påviker veksten og kan være skadelig. Dette bør derfor alltid sjekkes opp.

Hovveggen er vektbærende og svært sterk. Den tåler å bli utsatt for store krefter i vertikal retning. Men tåler derimot dårlig å bli vridd eller bøyet sidelengs. Dette kan oppstå om hesten er skodd eller skjært skjevt så belastningen ikke går nedover langs hoven. Det oppstår da lett for eksempel hovsprekker som kan gå så dypt at lærhuden og indre strukturer skades.

Hovveggen beskytter hovens indre struktur og holder hoven fuktig. Den er tykker ved tåen av hoven enn ved hælen. Ved hælen vil hovveggen også være mykere ettersom dette vevet er nyere. Hælen er kortere og ny hornsubstans vil stadig vokse til. Dette gjør at hovveggen kan utvide seg ved helen og dermed fungere som støtdemper. Hovveggen vokser ca 1-1,5 cm i måneden. Det vil si at det tar cirka 9 til 12 måneder før hovveggen er byttet helt ut på hele hoven. Den vokser noe raskere på framsiden av hoven enn på hælen.

Hovens betegnelser, sett fra hovens underside.

Sålen

Engelsk: The sole

Skal være lett buet, særlig på bakbena. Den beskytter hovens indre struktur. Festet mellom hovveggen og sålen er hvit, og framstår som en hvit linje langs hele sålen, den hvite linjen/white line. Sålen er bygget opp av hornsubstans som er noe ulik den som finnes i hovveggen. Den slites ikke vekk, men flasser av som huden gjør hos oss. Den består av mer vann enn hovveggen.

Kråken/Strålen

Engelsk: The frog

Hovveggen bøyes innover ved hælen og danner draktene. Det er en dyp fure mellom draktene og kråken, som kalles draktfurene. Kråken former en v innover i hovens såle. Kråken skal være myk men ikke bløt. Den skal være spenstig og fleksibel. Den er en del av hovens vektbærende flate. Kråkens tilstand sier mye om hovens kvalitet. Om kråken ikke er fleksibel vil den ikke utvide seg idet hoven treffer bakken. Da vil blodsirkulasjonen i hoven hemmes og hovens indre strukturerer kan skades. For at kråken skal utvide seg skikkelig og sørge for god sirkulasjon må den også treffe bakken når hoven settes ned. Den vil da samtidig fungere som en støtdemper hoven.

Blir kråken bløt og uten spenst er dette et tegn på infeksjon i kråken. Den vil lukte sterkt og surt, og tilstanden kalles for sur stråle. Dette vil ubehandlet føre til halthet og skader på hoven.

Kronranden

Engelsk: Coronet, coronary band,

Dette er vekstsonen for hoven, og tilsvarer neglebåndet vårt. Det er øverst på hovveggen og er beskyttet av et tykt lag med hud og pels. Hoven vokser ca 1 til 1,5 cm i måneden. Endringer i veksten kan komme av endringer i treningskrav, sykdom eller helsetilstand. Skader på kronranden vil gi ujevn vekst og svakere og skadet hovvegg. Det vil ofte sees en rand på hoven etter at hesten har vært på beitet. Når denne randen, som er svakere enn resten av hovveggen, har vokst ned til tåspissen vil det ofte oppstå fliser og skader på hoven. Disse skadene kan igjen føre til infeksjoner i hoven, for eksempel White Line Disease.

Skjelettet

Hovens skjelett

Hovbenet

Engelsk: pedal bone

hovbenetHovbenet gir hoven dens form, og tilsvarer det ytterste leddet på vår langfinger. Hovbenet overfører hestens tyngde til hoven og er sekundærbærende. Det er framfor alt hovveggen som bærer tyngden og kraften fra hesten og dens bevegelser. Hovbenet ligger i hovkapselen omringet av lærhuden. Den ligger i denne som i en slags hengekøye, og overfører kraften og tyngden fra hesten ut i hovveggen. Hovveggen utvider seg og tar imot støtet. I det hesten lander vil den dype bøyesenen strekkes og roterer hovbenet noe bakover. Dette vil igjen føre til at hoven kan utvide seg mer. Når hoven løftes fra bakken trekkes hovveggen seg sammen og hovbenet roterer tilbake. Hesten veier ca 500 kg. Når den er i galopp bærer den hele sin vekt på et ben. Det gir stort press på hoven og hovbenet. Om hesten har betennelse eller skader i lærhuden er det lett å forstå at dette kan gi store smerter.

Hovsenebenet

Engelsk: Navicular bone

hovsenebenetHovsenebenet er en liten flat knokkel som ligger bak hovbenet og under kronbenet. Den dype bøyesenen går over en slimsekk ved hovsenebenet og fester så i hovbenet. Den fungerer som en stabilisator for den dype bøye senen. Den sørger for at denne senen har samme vinkel til hovbenet uansett hvordan koden bøyes. Samtidig stabiliserer den hovbenet og hindrer rotasjon.

 

 


Hovens spill og liv

...............

Hovens innvirkning på hestens bevegelser

Hoven har stor betydning for hvordan hesten vil bevege seg. Svært få, om ingen, hester har perfekte ben sett rent anatomisk. Skjevheter i hov og ledd vil påvirke hvordan hesten beveger seg. I studier av hestens bevegelsesmønster er det en del begrep som jevnlig brukes.

Steg: Fra hesten har benet i en posisjon til neste gang hesten har samme ben i samme posisjon.

Steglengde: Lengden på et steg for hesten. Dvs. Hvor langt hesten har beveget seg fra for eksempel venstre framhov settes i bakken første gang til nestegang denne hoven settes i bakken.

Kontaktfase: Den delen av hestens steg hvor hoven er i bakken.

Svingfase: Den delen av bevegelsen der benet er i luften, mellom avsett og nedsett.

Svevefase: Den delen av bevegelsen der hesten ikke har kontakt med bakken med
noen ben, eks i galopp.

Overrullingen: Overrullingen er det siste delen av kontaktfasen, like før hesten løfter hoven opp. Overrullingen og hovens bevegelser vil påvirkes i stor grad av hovens vinkel og beskjæring. Hester som har skader og slitasje i den dype bøyesenen vil forsøksvis beskjæres med en annen vinkel i hoven for å minske stresset på denne senen. Hovsenebenet blir i stor grad påvirket av hva som skjer med den dype bøyesenen.

Nedsett (Landingen): Hesten kan enten lande med hoven flatt, med helen først eller med tåen først. Tester viser at det som gir minst belastning er å lande med helen litt før hele hoven settes helt ned. Bakbeina faller oftest med helen først. Jo raskere gangarten er jo vanligere er det at helen lander først. I piaff derimot er det mer vanlig at tåen lander først.

Trykksentrum: I det hesten setter hoven i bakken faller trykket til spissen av kråken, dvs ca 2 cm ovenfor kodeleddet. Her ligger trykket i meste av tiden hoven er i bakken, men flyttes så framover og mot hovveggen i overrullingen.

Hoven og benets bevegelser

Når hoven forlater bakken fører hesten benet framover til det er strukket og rettes ut, for så å trekkes inn igjen og gjør seg klar for ny landing. Denne siste tilbaketrekkningen av benet reduserer kraften som går gjennom hoven i det den møter bakken. Nedenfor albuen og stiffle skal benet, for å spare krefter, beveges rett fram. Dette skjer dog ikke alltid. Ofte svinger benet innover eller utover i svevefasen. Hester som er skodd på en slik måte at de tvinges til å ha overrulling mot hovens midt vil få økte krefter på vridning i bevegelsen på rygg og muskler. Om hesten derimot skoes slik at den kan ha overrulling der den svinger vil svingen bli mindre og belastningen mindre. Og hesten lander rettere med hoven. Ubalanse i hoven kan gi økt belastning på andre muskler eller sener og forkortning av magemusklene.

En svak vinkel i hoven, med lang tå og lav hel har blitt forebundet med forlengede steg. Men dette er ikke nødvendigvis tilfelle. Men ved å øke eller minske vinkelen på hoven kan en påvirke overrullingen og slitasjen på de ulike sener og ledd.
Hovens lengde har også betydning for bevegelsen. Det sees på for eksempel på American Gaited Horse der hoven er ekstremt lang, gjerne forlenget med ekstra såler og sko. Dette gir en annen bevegelse. Det brukes også ekstra tunge sko for å få hesten til å øke buen på bevegelsen. .................

Hovens skader og sykdommer

.........

Fôrtilskudd

.........................

Hovoljer og lignende

..................

Sko

....

hovkorreksjoner

.......

Barfot eller skoing?

.........

Introduksjon
| ANATOMI |
Anatomi
Eksteriør
Skisse
De perfekte forholdene
Skjelettet
Musklene
Bein
Hoven
| HESTETYPENE
Betyr hestetypen noe?
Ponni
Fullblod
Varmblod
Halvblod
Kaldblod
Fjording
Arbeidshester
| ANNET |
Temperament
Utdanningsnivå
Prøve hest
Follow @DressurWeb