| Introduksjon | | Litt historie | | Dressurhesten | | Rytteren | | Øvelsene | Utstyret | Hesten, et levende dyr! |

| Ponnier |


Ponni er betegnelse på en hest med mankehøyde til og med 148 cm. Ponnier deles videre inn i kategorier etter høyden. I Norge har vi kategoriene 1, 2, 3 og 4, hvor kategori 1 er de høyeste ponniene. Ponniene skal være sluttmålet når de er åtte år. I følge KR IV (Dressur) skal det være egne klasser for hver kategori på stevner. Barn og ungdom opp til 16 år kan delta i egne klasser for ponnier. Ryttere over 16 år som ønsker og konkurrere med ponni må konkurrer på store hesters premisser.

§ 427 – Ponniklasser Klasser for ponni er bare åpne for registrert konkurranseponni. Klasser for ponni og hest kan ikke slås sammen til én klasse. Ponni kan ikke premieres separat i klasse for hest. Se KR I § 123.1.

Det skal alltid skrives ut separate klasser på hvert nivå for henholdsvis ponni kat I og ponni kat II-IV, dersom ikke andre bestemmelser i KR eller spesielle statutter sier noe annet. Bare dersom noen av klassene har færre enn 3 startende, skal de slås sammen til én felles ponniklasse.
(Konkurransereglement for dressurridning (KR IV) 2006)

Ponnienes kvaliteter og egenskaper varierer mye fra individ til individ. Det blir feil å samle alle ponnier under en beskrivelse. Ponnier er så forskjellige og deres bygninger og egenskaper varier mye mer enn hos store hester. Denne beskrivelsen av dressurponnien er for å belyse noen av de problemene og begrensningene som ofte forbindes med ponnier.

Det største problemet med ponnier er deres unge ryttere. Rytternes begrensninger i tyngde, styrke og erfaring reduserer mulighetene til å utvikle virkelig gode ponnier. Barns muskelkontroll, balanse og rideerfaring er ofte dårligere enn hos voksne ryttere. Til tross for god undervisning vil derfor mange ponnier har mindre utdanning og korrekt opptrening av kroppen enn veltrente store hester. Barn og ungdoms balanse på hesteryggen vil utvikles og rytteren vil etter hvert lære seg å kjenne om ponnien går korrekt fram og med god rytme. Ettersom rytteren utvikler seg og blir mer moden vil samarbeidet bli bedre.

Et annet problem hos barn er konsentrasjonen og viljen til å jobbe målrettet med dressurarbeid. En erfaren voksen rytter kan gjøre en god jobb med ponnier, særlig dersom rytteren er liten nok til å ri på ponni. Trening fra bakken som tømmekjøring, lange tøyler og lonsjering, er også utmerkede måter å jobbe med ponniene på.

Det få ponnier som har gode gangarter. De mangler ofte lengden i stegene og har minimale svevemoment i gangartene. Et vanlig problem hos ponnier er at bevegelsene deres ikke har den fylde, hvil og spenst som hos store hester. Bena deres ser ut som små trommestikker når de beveger seg rundt. De har ikke muligheten til å lenge stegene like mye som en stor hest. Det er derfor vanskelig for ponnier å vinne i konkurranse mot store hester.

Et annet problem er at en ponni med store steg vil bli vanskelig for de svært unge rytterne. Mange ponnier er derfor avlet med tanke på at barn skal ri dem. Fokuset har da vært på rolig gemytt og mykere bevegelser. Dagens sportsponnier derimot blir mer og mer like store hester både med tanke på bevegelser og eksteriør.

En del ponnier er også svært late og vanskelig å ri. For unge ryttere blir dette samarbeidet frustrerende og mange lovene ryttere gir opp dressurkarieren tidlig p.g.a. for vanskelige ponnier.

Det er heller ikke til å komme bort fra at svært mange ponnier er svært brede og runde over ryggen. Dette gjør det vanskelig for små ryttere å sitte med sjenklene godt inntil. Dette gjør det vanskeligere å sitte riktig og bruke sjenklene korrekt.

Mange ponnier har korte og kompakte nakker. Dette gir hesten en holdning som gir inntrykk av at den går i rett form uten å gjøre det. Den mister da sin potensielle fylde i stegene og spenner isteden ryggen og bakparten. Mange ponnier har i tilegg ofte en tykk i ganasjen og må holde hodet framfor loddplan eller senke nakken til et lavere punkt.

Til slutt er det viktig å huske på at konkurranser og topp trening ikke nødvendigvis er målet for unge ryttere. Den største gleden med å drive med hester er ofte kontakten med hesten. Ponnier skal være kompiser og til glede for barna. Om hele fokuset er på konkurranser, topp trening og gode resultater vil gleden hestegleden fort forsvinner. Gemytt og barnevennlighet er derfor mye viktigere egenskaper hos en ponni enn ekstravagante steg og konkurranser.

Copyright by Dressur-web.nu

Foto: Anne Isis Waal

Introduksjon
| ANATOMI |
Anatomi
Eksteriør
Skisse
De perfekte forholdene
Skjelettet
Musklene
Bein
Hoven
| HESTETYPENE
Betyr hestetypen noe?
Ponni
Fullblod
Varmblod
Halvblod
Kaldblod
Fjording
Arbeidshester
| ANNET |
Temperament
Utdanningsnivå
Prøve hest
Follow @DressurWeb