| Introduksjon | | Litt historie | | Dressurhesten | | Rytteren | | Øvelsene | Utstyret | Hesten, et levende dyr! |

| Sitsen |


Sitsen, dvs. hvordan du sitter på hesten, beveger deg i takt med hesten og hvordan du påvirker hesten gjennom din vekt og plassering i salen er avgjørende for all ridning. Det er gjennom din kropp, setet, sjenklene og tyngden at du forteller hesten hva den skal gjøre. Hvordan du virker i hestens munn påvirkes også av sitsen ettersom sitsen ikke bare er rumpen, men hele kroppen din og bevegelsene. Flere av de feil som skjer under ridningen har sitt utgangspring i rytterens feilaktige sits og innvirkning på hesten. Det er kun den rytteren som klarer å sitte mykt og ledig på hesten og i harmoni med hestens bevegelser som kan klare å bruke hjelperne korrekt og bringe hesten og seg selv i perfekt balanse. Ideelt sett skal rytterens hjelpere være usynelig for tilskueren, noe som er mulig om hesten og rytteren er i perfekt harmoni og balanse både på rette og bøyde spor. Rytterens hender, sete, sjenkler og oversjenkler brukes i så små og forfinede bevegelser at det er vanskelig å se for tilskueren.

For å få en god sits må rytteren utvikle god følelse og forståelse for sin egen kropp og balanse. Det nytter ikke å oppnå en god sits om du ikke kjenner og kan kontrollere kroppen din. Veldig mange, særlig barn har ikke denne følelsen og det fører til at man sitter skjevt eller urolig på hesten. Vanlige feil er at rytteren sitter lent framover eller har urolige sjenkler. Først når du har bevist kontakt med alle musklene som skal holde deg i balanse og gi hesten signal kan du utvikle den perfekte sitsen.

Dårlig sits fører ikke bare til at du kommuniserer dårligere med hesten din. Du påvirker også hestens helse og bevegelser. Halthet og ryggplager har mange ganger sin årsak i rytterens dårlige sits. Det er dessverre vanskelig å forbedre en allerede innarbeidet dårlige sits. Når du har ridd i flere år og den feile sitsen er skikkelig innarbeidet. Derfor burde trening med dette startes tidlig og rideskolene bør ta korrekt sits på alvor.

For å kunne sitte godt er du avhengig av at hesten også jobber med deg. Hesten må gi deg ryggen sin, dvs. at den bruker ryggen og skyver fra med bakbeina. Om hesten senker ryggen og jobber med mesteparten av sin tyngde på framparten vil det være humpete og ubehagelig å sitte på hesten. Hesten stivner i bevegelsene, mister rytmen i stegene og steglenden.

Klassisk sits

Rytteren skal sitte i balanse og midt over hesten. Normalt skal det være mulig å trekke en rett linje fra midt på skulderen og til rytterens hel når rytteren sitter i utgangsposisjon. Denne linjen går fra øreflippen, gjennom skulderen og hoften og ned til helen på skoen. Rytterens armer skal henge naturlig ned langs overkroppen og albuene treffe den rette linjen mot hoftebenet. Fra albuen til hestens munn skal det gå en helt rett linje. Blikket skal til enhver tid være rettet opp og framover i den retningen man rir.

Hoveddelen av vekten fordeles på de to setebena og nedre del av symfysen. Dette beskriver bare delvis hvordan korrekt sits skal være. I virkeligheten sitter rytteren på mye mer flate. Rytterens sete skal ikke forlate salen verken i galopp eller nedsittende trav. Dette er mulig gjennom balanse i setet, sjenklene og i overkroppen.

Sjenkelen skal henge ned av sin egen vekt. Stigbøylen skal støtte sjenkelen og fotbladet holdes rett eller med hælene en aning lavere enn tåen. Det er viktig at rytteren ikke presser hælene ned. Når rytteren presser hælene ned løfter rytteren seg samtidig litt fra salen og kommer ut av balanse. Isteden skal rytteren hvile vekten av sjenkelen i stigbøylen. Foten skal settes i stigbøylen på fotens bredest punkt. Når stigbøylene er rett innstilt vil hælen naturlig falle litt lavere enn tåen. Tåen skal hele tiden være rettet framover uten at rytteren klamrer seg til hesten med lårene.

Brystet ditt skal danne en stor D. En veldig vanlig feil er at overkroppen isteden danner noe som er nærmere en C. Dette er en vanlig feil og rytteren prøver å fange opp hestens bevegelser gjennom å kollapse i ryggen. Dette gir en falsk følelse av balanse. Det krever nemlig muskler både fra rygg og mage for å holde overkroppen rett, men det er kun gjennom denne kroppsholdningen rytteren kan fange opp hestens bevegeler uten å samtidig forstyrre eller skade hestens frihet og naturlige ryggbevegeler. Den korrekte sitsen sett fra dressurens side oppnåes best i dressursaler. Saler konstruert for sprang som for eks flatsits vil tvinge kroppen i en noe annen stilling.

Rytteren skal sitte i den dypeste delen av salen LINK. Når salen passer både hest og rytter perfekt skal rytteren sitter midt på hesten, et sted som begynner like bak manken og følge hestens skulderlinje. Dersom salen ligger feil på hesten eller ikke passer ryttere eller hest er det svært vanskelig eller umulig å oppnå korrekt sits. Dette vil påvirke ridningen negativt og kan fort gi hesten skade i rygg, ben og ellers i kroppen.

Når rytteren sitter korrekt vil rytteren om hesten ved en mirakel plutselig forsvant i løse luften lande på beina og stå støtt. Om rytteren i samme situasjonen hadde falt ned på rumpen eller brystet betyr dette at rytteren sitter for langt lent fram eller bak og med beina i feil posisjon.

Korrekt stigbøyle lengde ved dressur

I dressur rir man med lengre stigbøyler enn i sprang. Flaten i stigbøylen skal være med fot knølen når beina henger fritt ned. Eller når du står rett opp i stigbøylen vil det være ca 6 tommer mellom skrittet og salen.

Foten skal være plassert i stigbøylen ca en tredjedel inn av sin lengde. Dette er som oftest på fotens bredeste punkt. Tenk på at du har riktig størrelse på stigbøylene. Det finnes stigbøyler i forskjellig størrelse Er stigbøylene for store vil foten ligge med urolig i stigbøylen. Stigbøylen er ofte dekket i bunnen av plast. Plasten er særlig god mot kulde, men også en god støtte og sikkerhet for å ikke gli i bøylen. Skyves stigbøylen for langt inn på foten er det vanskelig å holde rett posisjon med sjenkelen.

Vanlige feil og deres innvirkning på hestens og rytterens ridning

Stolsits

Når rytteren sitter med den meste av vekten på rumpeballene og med beina framover vil rytteren ofte balansere seg i tøylene. Rytteren kan ikke bevege settet fritt og ta imot hestens bevegelser. Hesten kan ikke bevege sin rygg fritt under rytteren noe som begrenser hestens bevegelser.

Hesten vil senke ryggen pga. ubehaget i ryggen. Rytterens sete låser hestens rygg og gjør det vanskelig for hesten å jobbe med ryggmusklene. Hesten reagerer gjerne med å slenge hodet i været eller krølle seg i halsen langt under loddplan. Hesten vil forsøke å unnvike sjenkelen ved å krympe seg, haste framover, blir døv og treg for sjenkelen eller vri siden unna. Denne stillingen er svært vanskelig å holde balansen i og rytteren vil når hesten er i bevegelse krampe seg fast med beina og støtte seg mer i tøylen.

Trekker undersjenkelen for langt bak.

Du mister balansen og stabiliteten i setet.

Beina framover litt for langt fram ("kjører vannski")

Rytteren sitter med bena spent framover, med lite bøy i kneet og rett vinkel i ankelen. Kommunikasjonen med hesten blir ikke optimal. Hesten får større trykk i bakre delen av salen mot nyrene. Den blir sår i ryggen, spenner seg og blir stiv. Dette vil igjen ødelegge hestens gangarter og frihet. Den minskede kontakten med sjenklene vil igjen gjøre hesten mindre sikker. Om du må ha undersjenkelen lengre bak for å komme i rett posisjon skal dette skje fra hoften og ikke fra kneet. Hele benet skal bakover ikke bare undersjenkelen.

Ser ned på hesten

Du må huske at du alltid skal se der du skal ri og ha blikket rette opp og fram. Skjer ikke dette er du bare med hesten på tur rundt i ridehuset. Det er utrolig hvor mye blikket betyr for hvordan du bruker vekten din. Prøv bare å sitte på en ball og se rundt deg eller ned. Det som lett skjer når du sitter og ser ned er at du skyter ut rygg og kommer i ubalanse.

”Fosterstilling”, bøyer beina opp mot deg og krummer ryggen.

Den viktigste kommunikasjonen med hesten forsvinner, setet. Rytteren er i stor ubalanse og vil lett falle av om hesten snubler eller spretter uventet til.

Sitter skjevt over hesten

Ubalansert sete, der rytteren legger mer vekt i den ene stigbøylen enn den andre er også et vanlig problem. Rytteren er ikke i stand till å fortelle hesten klart med vektene hvor rytteren ønsker at hesten skal gå eller hva den skal gjøre. Rytteren skal klare å holde balansen uten å bruke stigbøylene. Beina skal bare hvile i stigbøylen. En god trening er derfor å ri uten stigbøyler. Men pass på at du ikke ender opp med å krølle beina opp for å knipe deg fast og ender i stolsits. Kontroller at du klarerer å ri med beina i stigbøylene uten å miste dem eller miste kontakten med stigbøyleflaten. Mister du stigbøylen betyr det at du krøller beina og ikke sitter i korrekt balanse.

Humper

Prøv og ignorer dette. Om rytteren prøver å unngå humpingen ved å vri bekkenet og trekke opp bena blir det bare verre. Verre både for deg og hesten. Klarer rytteren å sitte avslappet vil humpene fanges opp i rytterens bekken og rygg og føles mindre.

Men en hest som ikke går skikkelig fram, er stiv og bare går på framparten er svært ubehagelig å sitte på. Da er det mer en bare korrekt sits som mangler i ridningen. Framdrift, trening og arbeid med hesten. Dessverre blir ikke hest og rytter et automatisk og umiddelbart perfekt par bare fordi rytteren sitter bra.

Lener seg framover

Rytteren sitter ikke skikkelig ned i salen, men den står heller ikke i bøylene. Når rytteren er redd for å falle av inntar de gjerne denne posisjonen. Da er rytteren faktisk i dårligere balanse.

Sitsen og rytterens anatomi; kvinne vs mann

En rytter med lang rygg vil ha større problemer med å finne balansen. Men gir letter signaler når det er i balansen først er inne.

………

Gode trenings ideer for å utbedre sitsen

Lonsjetrening

.........................

Ri uten stig bøyler

OBS, mange gå ri den fellen at de tror de får god balanse og lange sjenkler ved å ri uten stigbøyler. Men det som kan skjer er at du lærer deg å holde balansen ved å krøke sammen sjenkelen. Når du senere rir med stigbøyler klarer du ikke tråkke ned i dem. Ri derfor like gjerne med stigbøyler og still dem inn korrekt.

Intro

Sits

Hånden

Sjenkelen

Vekthjelpere

Det mentale
Follow @DressurWeb