Sjenkelvikningen er en øvelse som både er elsket og hatet i dressurverden. Årsaken til dette er at øvelsen korrekt utført har mange positive effekter. Men blir den utført feil kan i verste fall være skadelig for hesten. Den krever at rytteren forstår øvelsen fullt ut. Rytteren må vite hvordan den utføres korrekt, og kjenne sin hests styrke og begrensinger. Samtidig er både versade og traver bedre øvelser for å styrke og mykgjøre hesten, så det anbefales å bruke disse i større grad enn sjenkelvikning.
Sjenkelvikning; hvorfor og hvorfor ikke
Det er uenighet blant ekspertene om hvor nyttig en sjenkelvikning egentlig er. Mange mener at den kun skal brukes for å lære hesten og rytteren å forstå sideførende hjelpere.
Et argument mot sjenkelvikning er at den lett kan forvirre hesten. Hesten skal ikke bøye seg rundt sjenkelen slik den gjør i andre øvelser, og den skal gå vekk fra sjenkelen.
Sjenkelvikning kan ødelegge hestens framdrift. Dette er en øvelse som krever at hesten bremses i sin framdrift. Den skal gå fram men hovedsakelig til siden. Det anbefales derfor å bare ri 3-4 steg til siden og så aktivt fram. På den måten kan rytteren trene hestens lydighet samtidig som framdriften bevares. Det at framdriften mistes kan være med på å forringe gangartene, da framfor alt skritt.
Utvikle rytterens kroppskoordinasjon: Sjenkelvikningen krever svært korrekt bruk av hjelpere for at øvelsen skal utføres korrekt. Rytterens hjelpere sete, sjenkel, og tøyle må være i perfekt harmoni. Rytteren må for å klare dette kjenne hvordan hesten beveger seg. Det er nødvendig å kjenne alle fire beina befinner seg og hvordan kroppen er bøyet og stillet.
Øvelsen er fin for å lære hesten betydningen av hjelperne. Sjenkelvikning og fordelsvending er begge gode øvelser for å lære hesten å flytte unna/vike for sjenkelen. Det kan rides i skritt og hesten kan ta seg god tid til å stokke bena sine mens rytteren kan sitte balansert.
Det er en forberedelse for mer avanserte sideførende øvelser. Før de andre sideførende øvelsene påbegynnes må hesten forstå og kunne utføre en sjenkelvikning. Dette er den letteste øvelsen for hesten å utføre, så sant den blir ridd korrekt
Sjenkelvikning er en mykgjørende øvelse. Dette er det uenighet om. Mange trenere mener at sjenkelvikning faktisk vil gjøre hesten stivere. De fleste klarer ikke å ri en korrekt sjenkelvikning og en hest som går stillet feil og skyter ut skuldre eller bakpart vil bruke musklene feil. Den vil spenne ryggen og stivne. Men korrekt utført vil den i teorien ha en viss mykgjørende effekt. Når hesten beveger seg til siden må den senke hoften og tråkken inn under seg. Dette vil virke tøyende på hesten muskler i rygg og bakpart. Det samme gjelder for skuldrene. Argumentet mot denne effekten er at det er andre øvelser som gir bedre mykgjørende effekt enn sjenkelvikning og har mindre potensielle skadelige effekter, eks versade.
Det er en samlende øvelse. For at hesten skal klare å utføre øvelsen må den tråkke inn under seg og engasjere bakparten. Dette gjør den ved å senke hoften, og skyve fra med innvendig bakbein for å komme fram og til siden. Dette vil igjen tvinge hesten til å balansere seg, og dermed utvikle hestens balanseevner og styrke i bakparten. Igjen gjelder det samme som over. Blir ikke øvelsen utført korrekt vil den ikke ha denne effekten. Hesten vil miste framdrift og komme ut av balanse.
Det er en styrkende øvelse. Når hesten tråkker inn under seg må den bære større del av sin vekt på bakbeina. Det innvendige bakbeinet vil skyve store deler av hesten og rytterens vekt fram og til siden. Igjen kommer vi til det problemet at øvelsen må utføres korrekt for at den skal ha en positiv effekt.
Hjelper til å rette ut hesten og styrke den svake siden. Rytteren får økt kontroll og innvirkning på hesten med sine hjelpere. Samtidig øker hesten styrken i bakparten, noe som er en forutsetning for at hesten skal klare å gå rett.
Øvelsen
Eksempel: Ri en sjenkelvikning i skritt fra F til X:
Ri inn i hjørnet etter kortsiden. Allerede i det du rir inn i hjørnet skal du forberede sjenkelvikningen. Husk halvparadene før og etter hjørnepasseringen. Vend skrått opp fra F så hesten er stilt mot X. Idet forparten har forlatt sporet stiller du hesten i nakken til høyre. Hesten skal kun være stilt, ikke bøyd. Du skal da så vidt kunne skimte hestens øyenbryn og nesebor på hestens innside. Sitt med vekthjelperne svakt til høyre side. Legg høyre sjenkel like bak gjorden. Pass på at du hele tiden forblir myk og ledig i hoften/midjen. Venstre sjenkel forbli i sin normal posisjon.
Ved hjelp av venstre sjenkel og venstre tøyle skal du drive hesten fram samtidig som du kontrollerer at venstre skulder ikke skyves ut. Venstre tøyle blir altså forholdene.
Høyre tøyle stiller hesten i nakken mens høyre sjenkel ber hesten gå til siden og er framdrivende.
Ulike oppfattninger om hvor vekten skal ligge?
Om du leser forskjellige bøker om dressur og dressurøvelser så vil oppdage at vekthjelpen i sjenkelvikning er forskjellig beskrevet. Noen mener den skal være på innsiden, mens andre mener i bevegelsesretningen. Hesten er kun stillet i nakken i en sjenkelvikning og er ellers rett. Innvendig side hos hesten er i en sjenkelvikning den siden er nesen og nakken er stillet til. Det betyr at du i hovedsak skalsitte rett over hesten, uten å lene vekten til noen side. Men siden innvendig sjenkel skal ligge like bak gjorden vil du få svakt mer tyngde på denne siden. Dine skuldre skal alltid følge hestens skuldre. Hestens skuldre er rett, selv om du ser i den retningen hesten går skal du sitte rett i ryggen og skuldrene. Om du sitter for mye over på innvendig side vil du få hesten ut av balanse. Hesten må lene seg over å skyte ut skulder eller bakpart. Sitter rytteren på utsiden vil den med vekthjelperen be hesten om å gå motsatt vei av det sjenkelen sier.
Hva gjør hesten?
 |
A: Viser korrekt vinkel i forhold til veggen. Hesten leder svakt med framparten. Den er stillet i nakken og er rett i kroppen. B: Hesten leder med framparten og lar bakparten henge etter. Hesten skyter ofte ut skulderen når den gjør dette. C: Bakparten leder i sjenkelvikningen. |
Hesten er rett i kroppen, med en svak stilling i nakken. Den beveger seg framover og til siden ved å tråkke inn under seg med bakbeina, samtidig som den fører beinet inn mot sin egen midtlinje. De innvendige bakbeinet skal passerer og krysser foran det ytre bakbeina. Hesten skal alltid tenke mer fram enn til siden.
Det viktigste ved en sjenkelvikning er at hesten beveger seg avslappet, og holder en jevn energisk rytme. Hesten skal vise at den hele tiden tenker framover og er villig til rytterens hjelpere. Hesten skal alltid gå mer framover enn den går til siden i steget.
Hesten vil først tråkke like inn til midtlinjen sin tidlige i trening. Hesten vil nok finne det lettere å gjøre øvelsen i trav, men begynn alltid i skritt. Pga. benforflytningen i trav er det nemlig lettere å holde balansen for hesten. Øvelsen kan gjøres med langsidene eller på diagonalene. Langs med veggen skal hesten være i en 35 ¤ vinkel. Blir vinkelen for stor vil hesten få problemer med å få tråkket under seg, og den vil også utsette seg selv for skader.
Når øvelsen utføres på langsiden kan den bli ridd med hodet inn mot vantet eller hodet ut fra vantet. Den letteste er den der hesten går med hodet inn mot vantet. Da har hesten en solid vegg foran seg til støtte. Dette gjør det mindre sannsynlig at hesten henger på bittet. Dessverre vil det også bremse hesten opp en del og kan ødelegge for hestens egen framdrift.
Når den utføres på diagonalene skal hesten alltid være parallell med veggen. Forparten skal allikevel alltid lede øvelsen. Dvs. at hesten aldri skal sette det utvendige bakbeinet utenfor forpartens spor.
Sjenkelvikning i skritt Dette bildet viser fotforflyttningen i skritt. Hvor langt inn hesten flytter bena i forhold til sin egen midtlinje er avhengig av hvilken linje man rir sjenkelvikningen på. Rir du fra M til K, altså skrått gjennom hele banen, vil hesten tråkke mer fram enn til siden. Rir du derimot fra M til E, altså skrått over til midten av langsiden, vil hesten tråkke mer inn under seg enn fram. Illustrasjonen viser en sjenkelvikning tilsvarende en sjenkelvikning ridd fra M til K der hesten har liten grad av krysning med bena. Vi begynner alltid å beskrive fotforflytningen bakfra ettersom det er her motoren ligger. 1: Venstre bakbein tråkker inn under hesten og settes ned midt under hesten. Ved en større Bakbeina krysses og hoften må senkes noe til venstre for at bakbeinet skal nå fram. 2: Venstre frambein flyttes fram og mot høyre. Dette settes ned i samme linje som bakbeinet. Hesten står nå med frambena og bakbena i en linje, noe som krever balanse for hesten. Det er lett å forstå at hesten vil miste takten og stillingen om rytteren sitter skjevt og drar den ut av balanse. 3: Høyre bakben flyttes fram og til siden. 4: Høyre framben flyttes fram og til siden. |
 |
I trav vil avtrykkene bli like til dem i skritt, men hesten flytter bena parvis istedenfor et og ett. Når hesten gjør dette er det lettere å holde balansen. 1: Høyre bakben og venstre framben flyttes fram og til siden. Like før bena settes ned sparker hesten fra med neste benpar. Hesten har da et kort svevemoment. Bena settes så ned i bakken. 2: Venstre bakben og høyre framben sparker fra og flyttes fram og til siden. |
 |
Problemer og vanlige feil
Den vanligste feilen er å overbøye hesten. Istedenfor å ha den er stillet i nakken er den bøyet i halsen. Dette er pga. for mye innvendig tøyle så ytre skulderen faller ut.
Det stopper opp
Vanlig feil er å ri for stor vinkel i forhold til hva du oe/eller hesten klarer. Om du rir langs vantet kan du be hesten gå i en 15 ¤ vinkel istedenfor 35 ¤ vinkel mens du lærer inn sjenkelvikning.
Langs diagonalen skal du bare be om små steg til siden og heller ri mer fram. Jo sterkere hesten blir jo mer kan den kreves til siden, men aldri overdriv.
Når du avslutter er det viktig at du ber hesten om å gå fram, avslutte sjenkelvikningen, og ikke bare slutter å gi hesten beskjed om å gå til siden. Be kun om noen steg i begynnelsen, maks to.
Hesten viker for lite for innvendig.
Bakparten faller ut, dvs. den leder i sjenkelvikningen.
Slippe ut i utvendig hånd vil hjelpe til rett ut hesten. Slippe fram skulderen og hesten. Om du mister framdriften og låser hesten foran vil den prøve å skyte ut bakparten for å komme fram.
Hesten går tamt og mister takten
Pass på sjenkelbruken. Sjenkelen legges til i det hesten løfter det innvendige bakbeinet. Like viktig er at skrittet må i utgangspunktet være godt. Igjen, mindre vinkel, tenk mer fram enn til siden.