| Introduksjon | | Litt historie | | Dressurhesten | | Rytteren | | Øvelsene | Utstyret | Hesten, et levende dyr! |

| Skritt | Sist endret 14.10.17


Skritt er en marsjerende gangart. Et godt skritt kjennes igjen gjennom at den klart firetaktig, rytmisk og jevn. I skritt trår hvert av hestens bein ned separat. Dette gir 4 nedslag, der hvert av nedslagene kommer i samme tempo.

Skrittet begynner bakfra. Men det første steget du ser er et av frambeina i bevegelse. Når hesten skyver fra bak vil frambeinet naturlig dyttes framover.
Illustrasjon av hest som skritter.
  Fotflyttningen:
Innvendig frambein løfte fra bakken.
Utvendig bakbein løfter fra bakken, hesten har nå to ben i luften.
Innvendig frambein settes ned.
Utvendig frambein løfte fra bakken, hesten har nå to ben i luften.
Utvendig bakbein settes ned
Innvendig bakbein løftes fra bakken, hesten har nå to ben i luften.
Utvendig frambein settes i bakken
 

I det rene firetaktige skrittet vil det dannes en trekant mellom frambein, bakbein og mage vekselvis på hver side. (se bilde) Like før frambeinet løftes og føres fram føres samme sides bakbein framover. Frambeinet løftes fra bakken rett før bakbeinet settes ned. Bakbeinet skal settes ned framfor frambeinets hovspor. Det er dette vi kaller overtramp. Alle former for avvikelse fra dette idealet er negativt, men dessverre også vanlig hos dressurhester. Hestens kropp, dvs. magen og brystkassen vil svinge fra side til side. Dette kommer naturlig av at hesten krøller seg litt sammen på siden der v’en dannes. Denne skiftingen av kroppstyngden fra side til side gir hestens balanse. Om rytteren sitter skjevt over hesten vil den naturlige bevegelsen av kroppen fra side til side forstyrres. Dette gjør at hesten blir stivere og går med kortere steg på den ene siden enn den andre.

Illustrasjon, viser v'en som dannes mellom fram og bakbein i skritt.


Hesten skal i skritt nikke med hodet i takt med bevegelsene for å holde en naturlig balanse. For hver gang hesten setter ned et frambein er hestens hode litt høyere enn når hesten setter ned et bakbein. Det er altså en opp-ned-opp-ned bevegelse med hodet for hver sekvens av skrittet. Nikkingen er nødvendig og en del av det korrekte skrittet. Hesten vil ofte ha en litt lengre hodebevegelse når den tråkker ned på sin sterke side framfor den svake. Blir rytteren stiv og holder hånden stille forhindres hestens nødvendige hodebevegelser. En feil mange gjør er at de er for opptatt av å få hesten på bittet, og dermed bremser hestens bevegelser.

Skritt er den gangarten som lettes ødelegges av rytterens dårlige innvirkning. Det er den gangarten som vi følger dårligst pga vår kropps konstruksjon kontra hestens. Vi beveger oss diagonalt, dvs. at vi flytter skulderen fram på en side mens hoften føres bakover på den andre siden. Når vi sitter på hesten og bruker sjenkelen er det lett at dette naturlige bevegelsesmønsteret motvirker hestens bevegelser. Rytteren klarer ikke å følge hestens bevegelser naturlig og det blir vanskelig å følge hestens hode med hendene.

Dessverre er skritt også den gangarten som vanskeligst lar seg forbedre. En dressurhest bør derfor ha et godt skritt fra naturens side. Men selv en hest som er født med fantastisk skritt mister lett dette idet menneskene begynner å jobbe med den. For å holde balansen under vekten av rytteren endrer hesten rytmen i skrittet og det nærmer seg mer en passaktig gangart, noe mange hester viser. Jo større krav det settes til hesten og jo mindre hesten kan bruke hodet og halsen til å holde balansen, jo mer må hesten kompensere med å endre rytmen i skritt. Mange topp dressurhester viser et svakt skritt, særlig når det kommer til samling.

For at hesten skal vises et korrekt skritt må den være fri i skuldrene, ryggen og bakparten. En energisk bakpart, en svingende rygg og en sterk og løsgjort frampart er avgjørende for at hesten skal bevege seg fritt og korrekt i skritt. Dessverre er mange hester for stiv i framparten for at hestens skuldrer kan bevege seg korrekt. Hesten må dermed bevege frambeinet framover uten å bruke skulderbladet normalt i bevegelsen. Dette gir naturlig nok kortere steg.

Skritt tempo

Fritt skritt


fritt skritt

I dette skrittet skal hesten vise sin frie og naturlige skritt. Hestens skal dekke så stor mark som mulig uten å haste av gårde eller miste rytmen i stegene. Bakbeina skal treffe bakken tydelig foran frambeinas avtrykk. Dette kalles at hesten har et godt overtramp. I fritt skritt skal hesten slappe av i kroppen, men ikke sovne og miste fremadbydningen. Hesten skal virke energisk, men samtidig avslappet og uten spenninger. Hodet og nakken skal strekkes fram og ned, med nesen godt framfor loddplan.

Fritt skritt rides med lange tøyler, men fremdeles med korrekt tøylefatting. Tøylene skal slippes ut så langt ut at tomlene holdes like ved spennen som fester tøylene sammen. Tøylene skal henge fritt, uten at det er krav om kontakt med hestens munn. Hesten skal ha frihet til å strekke halsen og nakken. Ved overgang fra et annet skritt-tempo skal hesten trekke tøylene ut av hendene dine i en jevn bevegelse. Vi sier da at hesten tar mer av tøylene. Det er viktig at hesten lærer seg å ta mer av tøylen og at du ikke slipper tøylene rett ut.


Øket skritt

øket skritt

Hesten skal være i jevn kontakt med bittet, men skal ikke være i samling. Den skal strekke i halsen og nakken, så at overlinjen blir lengre. Hesten skal ta så lange steg som mulig med et tydelig overtramp. Hodet og nakken kan gjerne være godt senket uten at kvaliteten av det økede skrittet forsvinner, så lenge hesten har nesen foran loddplan. Det er viktig at hesten kan øke steg lengden, samtidig som den beholder rytmen. Pass på at hesten ikke haster av gårde og mister takten. Hesten skal vise et målrettet og aktivt skritt. En vanlig feil er at rytteren driver hesten for mye fram, og dermed øker steghastigheten og ikke steglengden. Dette gir et stressende skritt. Et godt øket skritt oppleves gjerne som tregt fordi hesten må strekke hvert steg mye lengre.

Mellomskritt

mellom skritt

Det mest brukte skrittet er mellom skritt. Hestens høyeste punkt er nakken, hodet er like foran loddplanet. Rytteren rir nå med samlede tøyler, med jevn myk kontakt med hestens munn. Rytteren må fremdeles passe på å følge hestens hodebevegelser. Hesten må bære hodet i denne posisjonen uten å støtte seg på bittet og rytterens hånd. Skrittet skal være energisk og jordvinnende, fremdeles med overtramp. Overtrampet vil dog være mindre enn ved fritt skritt og øket skritt.

Samlet skritt

samlet skritt

Hesten skal være på bittet og bevege seg aktivt framover. Den skal bevege seg som om den beveger seg mot et mål. Tenk deg at hesten er på vei mot en havrebøtte. Den tenker fremover, har blikket våkent festet fram og marsjerer i en bestemt og målrettet takt. Hesten skal ha et ”selvbærende” hode, dvs. at den skal holdet hodet korrekt uten å henge eller støtte mer på bittet. Hestens nikkende med hodet blir mindre tydelig pga bakpartens økte aktivitet. Hesten ruller mindre over skuldrene og viser gjennom dette at den har god bæreevne og kan bære seg selv og rytteren bak. Dette frigjør også skuldrene. Stegende blir kortere, men høyere enn ved mellomskritt.
Hestens høyeste punkt er nakken, som er hevet men fremdeles avslappet og fri. Hodet skal være i loddplan og kontakten på tøylen fortsatt lett og jevn. Den skal bære hodet og nakken med hjelp av ryggmusklene og de øvre nakkemusklene, og ikke musklene på undersiden av halsen.
Som bevis på dette skal der tydelig sees en trekant som dannes av nakkemusklene, hodet og skuldrene.

Bakbeina skal jobbe framover og hesten må bruke hasene aktivt. Takten skal være marsjerende og aktiv. Sammenlignet med mellom skritt dekker hvert steg dekker mindre mark, men er tydelig høyere. Leddene bøyes mer konkret og tydelig. Skrittet skal ikke gå fortere, men holdes stabilt og uten at stegene blir hastige.

Kjennetegn på et godt samlet skritt er forkortingen av stegene og hastigheten samtidig som den beholder regelmessigheten og rytmen. Takting er vanlig i samlet skritt. I samlet skritt må hesten, på grunn av lavere tempo, balansere seg på to ben i lenger tid. Dette gjør at hesten lett kan komme ut av balanse. En måte å komme i balanse igjen er å småtrave eller endre rytmen i skritt.

Avhengig av hestens naturlig bevegelser, beinas lengde og kroppens lengde, kan hesten gjerne ha overtramp, men det skal vær mindre enn ved mellom skritt og hestens rammer skal være mer samlet. Nakken skal heves og kneises. Vanligvis vil hesten bakbein lande i framhovens avtrykk. Noen hester har et lite overtramp. Dette er ikke nødvendigvis et tegn på at hesten ikke er godt nok samlet i skritt. Det kan være et resultat av hestens bygning. Disse hestene vil ofte vise svære overtramp i fritt og øket skritt.

Feil i skrittet

Passgang

Dette er den groveste feilen som sees i skritt, og er svært vanskelig å forbedre. Når hesten beveger begge sides bein samtidig eller tilnærmet samtidig går hesten i passgang. Det kan kun høres 2 nedslag. Skrittet nærmer seg trav. Dette er en alvorlig feil, men en feil som ofte sees, særlig i samlet skritt. Det tyder på at hesten er i ubalanse enten fordi den er svak, rytteren sitter skjevt eller at hesten er så stiv at den ikke kan bevege seg fritt.

Uregelmessig skritt

Når hesten har en firetaktig uregelmessig takt sier vi at skrittet er uregelmessig. Dette er ikke det samme som urent skritt. Skrittet er urent når hesten i større eller mindre grad halter. Uregelmessig skritt er en alvorlig feil, men en feil som ofte sees, særlig i samlet skritt. Det tyder på at hesten er i ubalanse enten fordi den er svak, rytteren sitter skjevt eller at hesten er så stiv at den ikke kan bevege seg fritt.


Lengre steg på en side enn en annen

Alle hester har en god og en dårlig side. Er hesten svært stiv på den ene siden vil dette virke inn på hestens skritt. Den vil ta lengre steg på den løse siden. Den sterke siden er den mest utviklede, samtidige som det er den stiveste siden.

Hesten mangler tydelig overtramp i skritt

Noen hester er så dårlig bygget at det er svært vanskelig for dem å få til overtramp, særlig når de skal samles litt som i mellom skritt. Dette er hester med ekstremt lang rygg og korte bein. Men de fleste hester er naturlig i stand til overtramp. Dessverre forsvinner overtrampet i takt med at hesten stivner i skuldrene og ryggens mister sin naturlige frihet. Hesten klarer ikke sette bakparten under seg og lenge steget. Den ender opp med små stakkato lignende steg. Dette er en alvorlig feil, særlig når den sees i fritt skritt og øket skritt.

Om rytteren ikke klarerer å følge hestens bevegelser i skritt, men derimot motarbeider den, vil dette forstyrre skrittet. Er rytteren stiv i kroppen og presser ned mot ryggmusklene hindres fri bevegelse av frambeina. Hesten vil da trekke frambeinet benet opp tidligere så v’en ikke dannes. Hesten vil bli noe i ubalanse og vil ikke rekke fram til et godt overtramp.

Ustabil og skjev

Rett opp hesten. Alle hester er svakere i den ene siden. Dette fører igjen til at mange hester går skjevt. Går hesten med bakparten inn til høyere er den trolig stiv i venstre side. Bærer den hodet og nakken mot venstre er den trolig stivest i venstre side. Bruk beina for å rette opp hesten, og hold en myk jevn kontakt på tøylen. Kontroller deg selv! Rir du med like mye vekt på hver side? Hesten kan ikke skritte rett fram om du ikke sitter balansert på den.

Slår hesten med hodet, krøller seg under bittet eller drar betyr det vanligvis at du ikke rir godt nok fram. Bakparten henger ikke med og rytteren blir for sterk i hånden.

Slik rir du skritt

Skrittet skal oppleves som avslappet, uten at rytteren driver hesten for voldsomt fram. Dersom rytteren driver for mye frem skrittet bli overilt, med takt og rytme feil. Det vil bli særlig tydelig i øket skritt. Driv hesten framover med vekslene sides sjenkel. I det hestens bakbein letter fra bakken skal du legge samme sides sjenkel inntil. La beina henge løst ned langs hestens side og føl hestens bevegelser. Sjenkelen vil berøre hestens kropp naturlig i korrekt mønster og takt ettersom hesten beveger seg. Pass på at du ikke trekker skulderen din bakover idet du legger sjenkelen din inntil. Dette vil hindre hestens frie hodebevegelser.

Ikke bruk skritt til å korrigere hestens form. Gangartens frihet og rytme minskes gjennom at rytteren velger å bruke skritt som er ”korrigeringsgangart”. Med dette mener jeg at rytteren bremser hesten ned i skritt for å korrigere problemer som oppstår i trav eller galopp. Rytteren ender ofte opp med å stille og bøye hesten med tøylene alene uten å ri aktivt fram i skrittet. Dermed mister rytteren aktiviteten i hestens bakpart og låser hesten mer enn å løsgjøre den. Prøv heller å samle hesten i trav og galopp, og tren på å få til halvparader.

Lær deg å føle hvordan hesten beveger seg under deg


Uten å lene deg framover kan du se på hesten skuldre. Du vil se at skulderen beveger seg framover når hesten trår fram med frambeinet. Prøv nå å lukke øynene for noen steg- føl etter. Etter hvert vil du lære deg å føle hvilket ben som beveger seg fram og tråkker ned. Konsentrer deg om at du skal bevege deg slik at hestens skuldre går fram med dine skuldre og din hofte går fram med hestens hofte. I det hesten og du fører skulderen fram, legg ditt samme sides ben inntil hesten like bak gjorden. Følg hesten på denne måten uansett skritt tempo du rir i. Når du rir slik ber du hesten om å engasjere bakbeina og trå fram. Samtidig tillater du at hesten kan bevege seg fritt.

Ikke spark eller dump hesten i siden. Hesten skal reagere på en ekstra trykk. Gjør den ikke det bruk heller pisken og vekk hesten opp. Et lite ”snipp” på rumpen hver gang hesten glemmer deg bort hindrer at hesten blir sjenkeldøv og mørbanket.

Arbeid i skritt

VARM ALLTID OPP I FRITT SKRITT, minst 10 minutter. Avslutt all ridning med fritt skritt. La hesten gå med hodet lavt og strekke halsen. Dette vil strekke og gjøre musklene myke hele veien fra nakken og ned til halen. Det gjør det lettere for hesten å runde seg og jobbe. Ri rette rideveier og sørg for at hesten jobber aktivt fram, strekker seg og er våken. Oppvarming i skritt er ikke en sovestund. Når du begynner å samle hesten er det viktig å ri overganger mellom skritt og trav, men hele tiden holde deg på det rette sporet. Hesten skal tenke fram hele tiden, men lytte til dine signaler om å bremse, stoppe eller forholde seg. Jobb hesten i en løsere form når du begynner å bøye den. Husk alltid halvparadene.

Overganger mellom skritt tempo er flott trening for å lære følelsen av bevegelsene, rytmen og farten. Det er dessverre også en ypperlig måte å ødelegge hestens gode bevegelser på. Du bør derfor ikke trene dette uten at du har noen som kan hjelpe deg fra bakken. Det er ofte lettere å se at hesten mister rytmen og spenner seg når du står på bakken, enn når du rir. Overgang fra øket skritt til samlet skritt er svært avansert. Dette kan lett føre til at hesten får et spendt og urytmisk skritt.

Banens rideveier
Ridebanens bokstaver
| Arbeid på rette spor |
Holdt
Rygging
| Arbeid på bøyde spor |
Volter
Serpentiner
Spiralvolter
Åttetall
Perlekjede
| Gangartene og gangartsøvelser
Skritt
Trav
Galopp
Piruette
Passage
Piaff
Overganger mellom gangartene
| Vendinger og sideøvelser |
Forpartsvending
Bakdelsvending
Sjenkelvikning
Versade
Travers
Follow @DressurWeb