| Trav | Sist endret 14.10.17
Trav er en totaktig gangart. De diagonale benparene settes ned og løftes opp samtidig. Mellom hvert diagonale benpars nedsetting er hesten et kort øyeblikk svevende. Det gir travet fire momenter. Det viktigste kravet til traven er at de diagonale benforflyttningene er regelmessige og like.
| Trav | ||
|
||
1. moment: Nedslag innvendig bak - utvendig fram. 2. moment: Svevemoment. 3. moment: Nedslag utvendig bak - innvendig fram. 4. moment: Svevemoment. Islandshesten i filmen har et svakt svevemoment. |
||
Travtempi
Vi skiller på arbeids-, mellom-, samlet og øket trav i dressur sammenheng. I tillegg kommer piaff og passage. Dette er to øvelser i trav som krever ekstrem samling og stor styrke. De regnes som egne øvelser og vil derfor omtales for seg selv.
Arbeidstrav
Dette er det travtempo som brukes mest. Det er en jevn og rytmisk trav som krever mindre av hesten enn de andre travtempoene. Hesten traver fram i et godt tempo uten å haste. Hesten skal ha en jevn myk kontakt på bittet med nese noe foran loddplan. En god arbeidstrav er aktiv, regelmessig og med jevn rytme.
Samlet trav
I samlet trav er hesten på bittet, beveger seg framover med nakken hevet og buet. Bakbeina som er godt engasjert og hesten er samlet på bakbeina. Det vil si at hesten har bakbeina godt inn under seg så ekvipasjens vekt bæres bakfra. Slik blir framparten og skuldrene frigjort og kan bevege seg ledig. Samlet trav har kortere steg enn de andre tempoene, men er lettere og mer luftig.
Samlet trav går ofte over i en slags passage. Korrekt samlet trav skal ikke ha høye benløft og markert knebøy slik passage har.
Mellomtrav
I mellomtrav skal hesten bevege seg fritt framover med moderat forlengede stegene. Hesten skal se ut som om den traver i oppoverbakke. Hestens frampart skal heve seg noe i mellomtravet som et resultat av bakbeinsaktiviteten. Bakbeinsaktiviteten er tydelig økt i forhold til ved arbeidstrav, og travet viser tydelig schwung. Travet ligger i steglegning mellom arbeids og øket trav. Det er mer samlet og rund enn øket trav. Hesten går på bittet men med hodet mer framfor loddplan enn ved arbeids og samlet trav. Halsen og nakken skal senkes en smule for å få korrekt overlinje.
Øket trav
I øket trav forlenges hestens steglengde til det maksimale. Hesten dekker så mye mark som mulig uten å miste rytmen. Det skal være god fylde i traven, slik at hesten skal se ut som om den flyr, ikke som om den løper. Hesten må forbli stabil på bittet, med nesen foran loddplan og tydelig forlenget ramme. Forholdet mellom frambeina og bakbeinas steglengde må være lik. Aktiviteten og framdriften skal alltid stamme bakfra. Mange hester har voldsomme frambeinbevegelser i øket trav uten at bakbeina følger med og er drivende. Dette ser spektakulært ut, men er feil og skal trekkes kraftig i en dressurkonkurranse. Du vil se at hesten gjør et lite kast med koden i luften. Hesten vil lande med baksiden av frambenets hov først.
Uregelmessigheter i trav
I en studie av flere hester vil de fleste hestene derimot lande noe utjevnt foran og bak. Noen hester faller ned på frambeinet like før bakbeinet settes i bakken. Andre hester lander først på bakbeinet. I tilfeller der det er ujevnhet i nedfallingen vil det være fortrekke at hesten lander først med bakbeinet. Dette forbindes med at hesten har god balanse og styrke. For å se om hesten lander ujevnt foran og bak er det som regel nødvendig med et kamera og muligheten til å spille filmen i sakte fart.
Etter hvert som hesten samles mer og mer, for eksempel i passage vil bakbeina pga den høye samlingen og hevingen av framparten falle noe tidligere ned. Topp dressurhester viser ofte denne uregelmessigheten uten at det dømmes kraftig ned. Også plassering av frambeina først godtaes i mange tilfeller.
Lettridning
Bakgrunnen for at vi rir lett i trav er at trav er en svært ”humpete” gangart. En uerfaren og/eller svak rytter vil ikke klare å sitte mykt i denne gangarten. I det hesten sparker fra med det diagonale beinparet vil rytteren skyves ut av salen. Rytteren vil sprette rundt i salen og på hestens rygg. Dette er verken godt for hest eller rytter. Lettridning er lettere både for rytteren og hesten. Det er en kontrollert bevegelse på hestens rygg. Når hesten skyver rytteren ut av salen brukes denne bevegelsen til å heve rytteren litt for så å sitte ned igjen når det andre diagonale benparet skyver fra.
I trav skal rytteren sitte ned når utvendige framben er i bakken. Rir du på venstre hånd skal du sitte ned når høyre framben tråkker i bakken. Det vil si at om du bytter hånd, må du også endre hvordan du sitter ned. Du skal nå sitte ned når venstre (det nye utvendige) frambenet går i bakken. Dette kalles på norsk for å ri på ”rett fot” eller ”riktig diagonal”.
Om hesten haster av gårde er et triks som fungere på svært mange hester å ”ri saktere”. Når du rir lett sitter du akkurat litt lengre enn hva som er forventet av gangarten, og blir stående opp litt lengre. Rett å slett litt seige bevegelser.
Hvorfor er det viktig å ri på riktig diagonal?
Når du reiser deg i salen skyver du tyngden din litt framover. Hesten kan da bruke denne tyngden til å strekke seg litt mer fram med den diagonalen som er i luften. Du reiser deg når utvendig frambein strekker framover. Du er da ute av salen, ryggen er friere og du følger hestens fart forover. Din og hestens tyngdekraft er framover og du gjør det lettere for hesten å skyve fram.
På venstre hånd, i en 10 meters volte, vil dette virke på følgende måte. Hesten er bøyd mot venstre. For å bevare volten og bøyningen må hesten strekk mer fram med utvendig frambein og innvendig bakbein.
Når du rir rett fram og bare gjør små svake svinger er det uten betydning hvilken diagonal du rir på. Når du traver på tur bør du allikevel skifte diagonal jevnelig. Det er ulik belastning om du sitter eller står på benparets bevegelse, og for å hindre at hesten blir skjev må du derfor variere. I ridebanen derimot er hjørnepasseringene og voltene for små til at hesten kan jobbe komfortabelt under deg. Jo mer samling og bøyning du krever fra hesten, jo viktigere er det å ri på rett diagonal.
Hvordan ri på rett diagonal
Et engelsk uttrykk som hjelper deg å huske hvilket benpar du skal følge er dette "rise and fall with the leg on the wall." Det finnes mange måter å sjekke og lære seg hvilken diagonal du rir på. Her er noen:
Når hestens innvendige skulder går bakover og hestens innvendige bakbein settes i baken skal du sitte nede. Titt ned på innvendig skulder, du vil se at den beveger seg. Ikke bøy hodet, dette vil bare få deg ut av balanse. Titt bare fort ned med øynene. Om hesten din kraftig bygget (fet) eller du finner det vanskelig å fokusere ned på skuldrene, kan du lage et merke på hestens skulder med kritt. Merket setter du på hestens skulder slik at det er synelig når du sitter i salen. Dette merke vil bevege seg med skulderbevegelsene. Se på hvordan merke strekkes litt fram og litt tilbake.
Tren på å ri på feil og rett diagonal. Kjenn etter forskjeller. Du vil merke forskjellene i det du rir inn i en sving eller volte. Din innvendige fot skal føles mer stabil på rett fot. Denne metoden kan lure deg. Noen ganger vil du ikke kjenner forskjell, eller kanskje til og med bedre å ri på feil diagonal. Dette er fordi hesten er skjev og betydelig mykere på en side enn an annen.
Om du sitter ned de tre første stegene i trav vil du som oftest komme på rett diagonal. Det samme gjelder om man klarer å reise seg på første. Denne metoden krever at du rir overgangen til trav på en volte, slik at hesten er stilt. Den vil da velge å starte med skyve fra med innvendig bakben.